Redigerer Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940 (avsnitt)

== 9. april: Statskuppet planlegges i all hast ==
[[Fil:German cruiser Blücher sinking.jpg|thumb|Quisling var opprinnelig ikke en del av tyskernes planer for [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen av Norge]], men etter at krysseren [[«Blücher»]] ble senket på vei inn Oslofjorden så Quisling muligheten til å gjennomføre et kupp i kaoset som fulgte.]]
Det tyske angrepet om morgenen den 9. april 1940 var planlagt i dypeste hemmelighet, og Tysklands [[sendemann]] [[Curt Bräuer]] fikk melding om angrepet først om kvelden den 8. april. Bräuers instrukser nevnte ikke Quisling i det hele tatt, han skulle derimot legge frem et ultimatum for [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold-regjeringen]] etter at tyske styrker som kom med [[«Blücher»]] hadde besatt Oslo. Bräuer skulle etter planen bli Tysklands riksfullmektig i Norge, og bringe konge og regjering under egen kontroll.<ref name= "Høidal(1988)-289-290" />

Quisling hadde kvelden før tatt inn på [[Hotel Continental]] sammen med sekretæren [[Harald Franklin Knudsen|Harald Knudsen]]. De var blitt vekket av flyalarm om morgenen, og rundt halv åtte banket Scheidt på Quislings dør. Scheidt hadde forgjeves ventet på «Blücher»s ankomst, og situasjonen var forvirrende nå som de tyske styrkene ikke var dukket opp som forventet. Etter noen timer rådslagning ble Scheidt, Hagelin og Quisling enige om å gjennomføre statskuppet så fort som mulig. Scheidt må ha visst at han spilte et høyt spill, da dette ikke var nevnt i hverken utenrikstjenestens instrukser eller i de tyske militære planene. Kuppmakerne så imidlertid en mulighet i den kaotiske politiske situasjonen, og så for seg å legge frem et ''[[fait accompli]]'' med Quisling som ny regjeringssjef for den tyske militære og sivile ledelsen.<ref name="Dahl(1992)-77-79" />

Ved trettentiden dro Quisling til [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] for å se på forholdene. Han fant imidlertid ingen embedsmenn han kjente fra egen tid som forsvarsminister, og hele Generalstaben var forsvunnet. Han dro så tilbake til Hotel Continental, der diskusjonene fortsatte. Scheidt hevdet nå at han hadde vært i kontakt med Berlin og at Hitler hadde godkjent Quisling som statsminister, og Quisling instruerte så Knudsen om å ordne taletid på NRK Radio. Selv satte Quisling seg ned og begynte å skrive på regjeringsproklamasjonen. Denne ble utformet i samråd med Scheidt og Hagelin, mens Scheidt også brukte resten av dagen på å nøytralisere den forventede motstanden fra Bräuer.<ref name="Dahl(1992)-81-83" />