Redigerer Victoria av Baden (avsnitt)

== Giftemål og familie ==

[[Fil:Crown princess Victoria and crown prince Gustav in the 1880s.jpg|thumb|Nygifte. Victoria av Baden giftet seg med kronprins Gustav 20. september 1881.]]
Gustav var til stede da [[Vilhelm II av Tyskland|prins Vilhelm]] og [[Auguste Viktoria av Tyskland|Auguste Victoria av Schleswig-Holstein]] giftet seg 27. februar 1881. Kronprins Gustav traff Victoria under et besøk hos [[Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach|keiserinne Augusta]]. I Gustavs brev til sin mor kan man følge forelskelsen: ''«Alla människor hava märkt mer eller mindre att vi tycker om varandra, men det gör mig ingenting alls. Ty jag är alldeles bestämd i mitt val och känner mig överlycklig.»'' [[Fredrik I av Baden|Storhertug Fredrik]] ba Gustav bli noen dager ekstra. Allerede en uke etter at de møttes hos keiserinne Augusta, bad kronprinsen om hennes hånd. Den 12. mars 1881 var [[forlovelse]]n inngått.

Kronprins Gustav ble tvunget til å vende tilbake til [[Stockholm]], fordi kong Oscar hadde blitt rammet av lungebetennelse. Da han hadde kommet seg, kunne Gustav vende tilbake til Karlsruhe, hvor han feiret påske sammen med sine kommende svigerforeldre. I mai reiste kong Oscar til [[Bad Ems]], hvor Victoria fikk mulighet til treffe ham. Sammen med dronning Sofia reiste han til slottet [[Brühl]] mellom Köln og Bonn for å treffe keiserinne Augusta og bestemme praktiske ting i forbindelse med bryllupet. 

Resten av sommeren oppholdt Victoria seg i Baden, og med sine foreldre i St. Moritz. Victoria lærte seg [[svensk]]. Til hennes fødselsdag i august kom kronprins Gustav på besøk. For å lære henne om de politiske forholdene i Sverige, ble [[Skytteansk professorat|professor skytteanus]] [[Oscar Alin]] engasjert. Kong Oscar II gav henne senere personlig et kurs i den svenske [[konstitusjon]]ens historie.

Victoria av Baden og kronprins Gustav giftet seg den 20. september 1881, i slottskapellet i Karlsruhe. Victoria ble ført til alteret av sin svigerfar kong Oscar II, og sin morfar [[Vilhelm I av Tyskland|keiser Vilhelm]]. Victoria var kledd i en brudekjole dekorert med [[myrte]]r, Gustav var iført [[livregementets dragoner]]-uniform. Ved ringveksling ble det skutt salutt, tre ganger 12 kanonskudd. 

Etter en tre dager lang bryllupsfest reiste de nygifte til Sverige. I Stockholm fortsatte feiringen i et par uker til, i anledning av at Sverige hadde fått en kronprinsesse. Under den store gallamiddagen 1. oktober 1881 holdt kong Oscar en tale, hvor han blant annet sa: ''«Hennes vagga stod i fjärran land, men hon kommer icke som en främling, ty svenska äro Victorias anor. Måtte dessa murar under en lång och säll framtid hägnande omsluta det hem, till vilket hon genom kärlekens makt nu blivit återbördad»''.<ref>Jansson (1963), s. 60</ref> Den påfølgende dagen ble det avholdt en høytidsgudstjeneste i [[Slottskyrkan]], og den 3. oktober ble det holdt et ball på slottet med 2&nbsp;000 gjester. Den 4. oktober ble feiringen avsluttet med en gallaforestilling i [[Stockholmsoperaen]].

Paret bosatte seg så i [[Stockholms slott]]. Etter festen reiste paret tilbake til Tyskland for å treffe Victorias foreldre og andre slektninger. Paret besøkte også dronning Louise, som var Gustavs kusine. I februar og mars 1882 besøkte kronprinsparet [[Oslo|Kristiania]], som var navnet på Norges hovedstad den tiden. Kronprinsparet var også kronprinspar i Norge, da Norge og Sverige var i union.

[[Fil:Crown princess Victoria and crown prince Gustav in 1890.jpg|thumb|Victoria og Gustav i [[Baden-Baden]] 1890.]]
Victoria deltok også ivrig i sosietetslivet i Stockholm. Hun arrangerte ball, basarer og tilstelninger for kunst. Hun ble kjent for sitt engasjement innen veldedighet, og det var også ofte grunnen til de sammenkomstene og festlighetene hun holdt. Hun hadde imidlertid problemer med å omstille seg til tradisjonene i det svenske hoffet, og forsøkte forgjeves å innføre tyske seremonier og monarkiske system som var betydelig mer formelle.

Victoria kunne også vise til andre sider, spesielt når det kom til spørsmål om kunstneriske utførelser. I 1887 satte hun og ektemannen opp skuespillet ''Legenden om den hellige Elisabeth'' på [[Kungliga Musikaliska Akademien|Musikalske Akademien]], og opptådte selv i hovedrollene foran et utvalgt selskap. Inntektene gikk til veldedige formål. Så lenge hun hadde helsen i behold, levde Victoria et aktivt friluftsliv, og hun pleide å ri sammen med sin mann Gustav.

Sommeren 1882 ble det klart at dronning Victoria var gravid, og i oktober 1882 fødte hun sønnen [[Gustav VI Adolf av Sverige|Gustav Adolf]]. Kong Oscar hadde lagt ned forbud mot at prinsen skulle gis tyske navn, og han ville ikke at hans sønnesønn skulle bli kalt for Fritz eller Wilhelm,<ref>von Platen (2002), s. 106. I ett brev til kronprinsen skrev Oscar II: ’’«Jag behöver ej säga att jag räknar med min käre Sons ståndaktighet i detta fall, ty med sorg skulle jag se att min äldste sonson kallas Wilhelm eller Fritz.»’’</ref> men Victoria gav likevel den nyfødte Fredrik Vilhelm som mellomnavn. Etter fødselen var Victoria syk, hun hadde luftveisplager. I 1884 ble [[Wilhelm av Sverige|Wilhelm]] født, og i 1889 sønnen [[Erik av Sverige|Erik]]. Erik var mye syk. Han led av [[epilepsi]], og var noe tilbakestående. Fødselen var vanskelig, og han ble i ettertid rammet av Victorias lungeinfeksjon, som hun egentlig aldri ble frisk fra.

På somrene flyttet kronprinsparet med sine barn ut til [[Tullgarns slott]]. Slottet ble imidlertid ansett for å være for fuktig for Victorias helse, så hennes foreldre forberedte seg på byggingen av en ny sommervilla på et tørrere sted. Riksantikvar [[Hans Hildebrand]] anbefalte [[Öland]], så sommeren 1902 reiste kronprinsparet langs Ölands vestkyst med kong Oscars lystyacht [[Drott (båt)|Drott]]. I [[Räpplinge|Räpplinge sogn]] fant Victoria selv et passende sted i en løvskog nær [[Borgholms slott]]sruiner. Oppdraget med å tegne huset ble gitt til [[Torben Grut]], en arkitekt som på den tiden var nærmest ukjent. Grut hadde først tegnet en villa i nordisk stil, men Victoria ville ha et sommerhus i italiensk stil, og det ble gjort endringer for å gjennomføre dette. Det ser ut til at arkitekt Grut hadde en begrenset innflytelse på villaens utseende, alle viktige beslutninger ble fattet av Victoria selv og hennes lege, [[Axel Munthe]]. Hennes forbilde var Munthes egen sommervilla på [[Capri]], [[San Michele]]. Plassen foran [[Solliden]] ble fylt med antikke statuer, kopier av Munthes [[loggia|skulpturloggia]] i San Michele.<ref>Jangfeldt (2003), s. 368-370</ref> I september 1903 kunne Victoria selv nedlegge grunnsteinen, og i 1906 var Solliden klart for innflytting.

Da hennes svigerfar, kong Oscar II, avgikk med døden 8. desember 1907, ble dronning Victoria dronning av Sverige. Året som fulgte, var fylt med mottagelser, statsbesøk og andre offisielle plikter. Blant annet besøkte kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]] av [[Storbritannia]], dronning [[Alexandra av Storbritannia|Alexandra]] og deres datter prinsesse Victoria av England, Sverige 27. april 1908. 18. februar samme år deltok dronningen ved innvielsen av [[Kungliga Dramatiska Teatern]], med dets urframførelse av [[August Strindberg]]s ''[[Mäster Olof]]''. Selv reiste hun blant annet til [[London]], [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]]. Sommeren 1908 utnevnte [[Vilhelm II av Tyskland|keiser Vilhelm]] henne til hedersoberst i ''Das Stettiner Füsilier-Regiment No. 34''.

Under de nærmeste årene ble det mange slike offisielle besøk. I 1913 tok kongeparet imot statsbesøk av kong [[Viktor Emmanuel III av Italia|Viktor Emmanuel III]] av Italia og dronning [[Elena av Montenegro|Elena]]. Så lenge hun klarte, deltok hun også i uformelle samtaler med representanter for svenske politiske partier, og hun hadde spesielt tett kontakt med [[Arvid Lindman]], som hun også brevvekslet med.<ref>Lindman (1972), s.43</ref>

[[Wilhelm av Sverige|Prins Wilhelm]] giftet seg i 1908 med den russiske storfyrstinnen [[Maria Pavlovna av Russland|Maria Pavlovna]]. Victoria var ikke til stede under vielsen, men brudeparet besøkte henne i Karlsruhe under deres bryllupsreise. Maria trivdes ikke i Sverige, og skrev i sin dagbok: ''«En fruktansvärd tanke – år efter år med denne unge gubbe och omgiven av den där idiotiska familjen! Min Gud!»''<ref>Bernadotte (1977), s. 153</ref> Høsten 1913 forklarte hun for sin ektemann at hun ville skilles, og reiste så til Paris. Etter skilsmissen tok Victoria hånd om deres fire år gamle sønn Lennart, som fikk bo i Stockholms slott i et rom like ved Victorias. I sine memoarer beskriver han Victoria som svært streng, tradisjonsbunden og konservativ med en sterk religiøs tro: ''«'Victoria' var ofta otroligt hård och sträng, familj och hov darrade i lika måtto. Då var hon hög och kall och oåtkomlig och det var inte möjligt att rubba järnpansaret så mycket som en millimeter.»'' På den annen side var hun også kjærlig, og kunne finne på lange fortellinger som hun fortalte for sine barnebarn. Gavmildhet var et framtredende trekk ved henne: ''«Jag har endast sällan, kanske aldrig, upplevt en mänska som så kunde gå upp i givandets glädje.»''<ref>Bernadotte (1977), s. 30-33</ref>

I september 1918 døde hennes yngste sønn Erik av en dobbeltsidig lungebetennelse. Prinsen bodde de siste årene av sitt liv ved [[Drottningholm]]. Etter hans begravelse i [[Riddarholmskyrkan]] ble det utropt seks måneders hoffsorg.

Under [[Første verdenskrig|krigen]] reiste Victoria fire ganger til Tyskland for å besøke sin mor i Baden. En måned etter Eriks begravelse reiste Victoria, hedersoberst av Stettin, tilbake til Baden. Der fikk hun oppleve den tyske kapitulasjonen, og i et brev til Sven Hedin skrev hun: ''«Jag känner mig som jag blödde av obotliga sår och jag blyges för mitt land, mitt stolta härliga Tyskland, som stod så högt och sjunkit så djupt. Guds vägar är sannerligen outgrundliga.»''<ref>von Platen (2002), s. 317</ref> Keiserdømmet Tyskland falt etter at keiser Vilhelm II av Tyskland abdiserte den 9. november 1918, under [[novemberrevolusjonen]] og kapitulasjonen. Av frykt for å bli angrepet flyktet alle på slottet, erkehertuginne Lousie inkludert, først til slottet i Zwingerberg, senere til slottet ved [[Bodensjøen]], og til slutt til slottet i [[Mainau]]. Victoria var nødt til å bli i Tyskland i seks måneder, til den politiske situasjonen i Tyskland hadde roet seg. Først i 1919 kunne hun vende tilbake til Sverige. En måned senere falt monarkiet i Tyskland, og [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] ble utropt.

Til tross for at helsen hennes var dårlig, fulgte hun kongen på offisielle besøk til langt inn mot slutten av sitt liv. I 1924 besøkte kongeparet [[Dalarna]]. 21. til 24. august 1925 reiste dronning Victoria med kongen og utenriksminister [[Östen Undén]] på statsbesøk til [[Finland]]. Dette var det første statsbesøket som ble avlagt i Finland etter at landet ble uavhengig, og et av hennes siste offisielle oppdrag.