Redigerer Victor Goldschmidt (avsnitt)

== Yrkesliv ==
Victor Goldschmidts første større arbeider var doktorgradsavhandlingen «Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet» ([[1911]]) og «Geologisch-petrographische Studien im Hochgebirge des südlichen Norwegens» (Fem bind, 1912-1921). Nibindsverket «Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente» (1923–1938) regnes som et hovedverk i norsk vitenskapslitteratur, og som et grunnleggende verk for fagretningen geokjemi.<ref name="Tau">{{ Kilde bok | forfatter = Max Tau | utgivelsesår = 1967 | tittel = En flyktning finner sitt land | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske Bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052104039 }} </ref>

Han tok examen artium i 1905, studerte fra samme år under [[W.C. Brøgger]], studerte 1908-09 i [[Wien]] og 1911-12 i [[München]]. Han ble universitetsstipendiat i 1909,<ref name=":4" /> og avla doktoravhandling i 1911, 23 år gammel. I 1912 fikk han [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]], og ble ansatt som [[dosent]] ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania. 

Da han i [[1914]] (26 år gammel) søkte et professorat i [[Stockholm]] ble han ansatt enstemmig der, men Det Kongelige Frederiks Universitet rakk med oppsiktsvekkende hurtighet å tilby ham et tilsvarende læresete før den svenske ansettelsen ble [[approbert]]. Han var opptatt av praktisk og industriell utnyttelse av råstoffer og var i flere år fra 1917 leder av [[Statens Råstoffkomité]].<ref name=":4" /> Råstoffkomiteen skulle finne erstatninger for råstoff som det ikke var mulig å importere til Norge. Selv engasjerte han seg i utvinning og industriell utnyttelse av [[olivin]]. Etter 15 år i Oslo opponerte han i 1929 mot at [[Ellen Gleditsch]] mottok et professorat ved å flytte til [[Georg-August-Universität Göttingen]], der han også fikk bedre vilkår for å fortsette sin forskning.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> 

I 1935 ble [[Nürnberglovene]] vedtatt i Tyskland. Forfølgelsene gjorde at han vendte tilbake til Oslo sammen med faren som hadde pensjonert seg i 1929. Goldschmidt hadde tidligere blitt kjent med [[Paul Rosbaud]] som i 1935 hjalp ham tilbake til Norge da situasjonen i Tyskland ble vanskelig for jøder. Rosbaud var britisk etterretningsagent før og under krigen.<ref name=":0">Kramish, Arnold: ''Griffen - den største spionhistorien''. Norsk forord av [[Sverre Bergh (motstandsmann)|Sverre Bergh]].  J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987). ISBN 82-02-10743-1.</ref><ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Aarøen, Magne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det grøne gullet | isbn = 8299463009 | forlag = Olivin | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Collett, John Peter | utgivelsesår = 1999 | tittel = Historien om Universitetet i Oslo | isbn = 8200129373 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017073107097 | side = }}</ref> 

Råstoffkomiteen ble ikke nedlagt da første verdenskrig var over og den akutte forsyningskrisen slutt. Komiteen fortsatt sitt arbeid for å bidra til at Norge ble mer selvforsynt ved mer utnyttelse av landets naturressurser. Bakgrunnen for dette var blant annet frykt for tiltagende knapphet på og konkurranse om råstoffer på 1920-tallet. Råstoffkomiteen ble nedlagt da Goldschmidt flyttet til Göttingen i 1929. På 1920-tallet ble det investert i moderne forskningslaboratorium ved [[Geologisk museum]] på [[Tøyen]]. Laboratoriet var svært godt utstyrt for sin tid og på høyde det som fantes i USA og Tyskland. Laboratoriet ble blant annet finansiert gjennom råstoffkomiteen. Han begynte med røntgenspektrografiske undersøkelser ved Mineralogisk institutt like etter at metoden var lansert.<ref name="Borresen" /> 

I 1935 kom han tilbake til Norge og ble ansatt som bestyrer ved Geologisk museum. Laboratoriet ble gjenåpnet og forskningsarbeidet gjenopptatt. I 1935 tok Goldschmidt med seg en [[spektrograf]] til Norge og utstyret var i bruk ved Råstofflaboratoriet og [[Norges geologiske undersøkelse|NGU]] til 1977. Spektrografen gjorde det mulig å påvise 60-70 grunnstoffer eller forbindelser i et mineral eller en bergart. Han begynte med optisk spektrografi da han kom tilbake fra Göttingen.<ref name="Borresen">{{Kilde bok | forfatter = Børresen, Anne Kristine | utgivelsesår = 2008 | tittel = Kartleggerne: Norges geologiske undersøkelse 1858-2008 | isbn = 9788251922623 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112707576 | side = }}</ref>

Et stort verk var ufullendt ved hans tidlige død, og ble senere redigert i England og utgitt i [[1954]]: «Geochemistry».

Albert Einstein besøkte Kristiania i 1920 (etter initiativ fra [[Ole Colbjørnsen]]) og møtte da blant andre far og sønn Goldschmidt.<ref name="Borresen" />