Redigerer Vestmanna (avsnitt)

== Historie ==
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1801 | 126
| 1840 | 190
| 1860 | 239
| 1890 | 346
| 1901 | 489
| 1935 | 921
| 1960 | 1174
| 1966 | 1186 
| 1970 | 1223
| 1977 | 1249	
| 1983 | 1297   
| 1990 | 1284								
| 1995 | 1152
| 2000 | 1210
| 2005 | 1241
| 2010 | 1191
| 2015 | 1214
| 2020 | 1245
|skillelinjer = av
|kilde = Offentlig statistikk.<ref name="Hagstova" /><ref name="Kommununevndin" /><ref name="Trap">{{Kilde bok|forfatter=Weitemeyer, Harald (red.)|år=1904|artikkel=Vestmanhavn Sogn|tittel=Kongeriget Danmark|utgave=3|bind=5|forlag=G.E.C. Gads Boghandel|utgivelsessted=København|side=863|url=https://runeberg.org/trap/3-5/0901.html|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=17|språk=norsk}}</ref>
}}
Bygdenavnet kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''Vestmannahǫfn'', hvor det siste leddet henspiller på den naturlige havnen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Matrias, Christian|år=1939|artikkel=Færöerne|tittel=Nordisk Kultur, bd. V. Stedsnavn|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801001|side=58}}</ref> Folkenavnet ''vestmenn'' viser trolig til [[norrøn-gælere]] som bosatte øyene. Bygda deler slik navneopphav med [[Vestmannaeyjar]] på [[Island]].

Vestmanna er første gang nevnt skriftlig omkring år 1400.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152|arkivdato=15. juli 2015|tittel=Hvussu gomul er bygdin|forfatter=Joensen, Robert|år=1968|verk=Varðin|utgiver=Heimabeiti|språk=færøysk}}</ref> Tidlig på 1600-tallet var Vestmanna plaget av [[barbareskpirater]]. I 1615 ble tre [[Irland|irsk]]e sjørøverskip overrasket av to [[Danmark|danske]] [[orlogsskip]] i Vestmanna. 27 irer falt i kampen, 55 ble druknet like etter, og 8 sjørøveroffiserer ble hengt.

I desember [[1759]], under [[syvårskrigen]], måtte [[François Thurot]]s skvadron søke ly i Vestmanna grunnet harde værforhold. Mangelen på tilgjengelige forsyninger fra lokalbefolkningen var den utløsende årsaken til skvandronens raid langs kysten av [[Nord-Irland]].

På midten av [[1800-tallet]] begyndte man å strekke et nett tvers over fjorden i Vestmanna ved [[færøysk hvalfangst|hvalfangst]] (''grindadráp'') for å forhindre hvalene i å unnslippe etter at de var jaget inn i fjorden. Vestmanna fikk økt økonomisk betydning i [[1839]], da den kongelige danske monopolhandelen åpnet en filial på stedet. Denne skulle betjene Streymoy og Vágar. Varene ble den gang videretransportert med [[robåt]] eller til fots over sundene og fjellene.

I [[1897]] bygde man her et [[skipsverft]] som først og fremst skulle utføre reparasjoner på fiskefartøyer, som den gang ble kjøpt i [[Storbritannia]]. I dag hører dette verftet til verftet i Tórshavn. I [[1950]] bygde man Færøyenes største vannkraftverk i Vestmanna. I [[1986]] kom 80 prosent av Færøyenes vannkraft herfra.

I flere årtier var det fergeforbindelse mellom Vestmanna og Vágar. Med Vágatunnilin, som ble ferdigstilt i desember 2002, ble denne forbindselsen overflødig.