Redigerer Vestfronten (første verdenskrig) (avsnitt)

===Innmarsjen i Belgia og slaget om grensene===
{{utdypende|Schlieffenplanen|Slaget om grensene|Den tyske invasjonen av Belgia (1914)}}

Ifølge Schlieffenplanen skulle tyskernes sterke høyreflanke angripe Frankrike gjennom Belgia, for slik å omringe den franske arméen. Men de belgiske festningene i [[Liège]] og [[Namur]], som voktet overgangen av elven [[Maas|Meuse]] ([[tysk]]: Maas), var to av de mest moderne forsvarsverkene i Europa og hadde under planleggingen av felttoget bekymret feltmarskalk [[Alfred Graf von Schlieffen|Schlieffen]]. Ifølge den tyske krigsplanen måtte Liège tas. En spesialstyrke under ledelse av general [[Otto von Emmich]] ble derfor skilt ut fra den 2. arméen for å ta seg av denne oppgaven. Emmichs tropper gikk over grensen og inn i Belgia og begynte [[beleiringen av Liège]] den 4. august 1914. De belgiske troppene forsvarte seg godt de første dagene, men etter at tyskerne fikk frem [[Krupp (konsern)|Krupps]] nye 42&nbsp;cm [[haubits]] ble fortet i Liège tvunget til å kapitulere den 16. august. Den 21. august hadde tyskerne fått flyttet [[haubits]]ene til Namur, og etter tre dagers beskytning kapitulerte også befestningen der.

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
;Hærstyrker i 1914

De fleste soldater og offiserer var sivile som ble mobilisert ved krigsutbrudd, og så fraktet til grenseområdene med jernbane. Tyskland satte opp rundt 11 tusen togsett i mobiliseringsperioden, Frankrike rundt 7 tusen togsett.

Fra grenseområdene forflyttet [[infanterist]]er (fotsoldater) seg stort sett til fots. Fremrykking skjedde med samme fart som under [[Napoléon Bonaparte]]s eller [[Julius Cæsar]]s tid.<ref name="Howard2002-19">Howard 2002, s. 19</ref> Med en oppakning på rundt 25 kilo var standard dagsmarsj rundt 20&nbsp;km. Forsyninger og tyngre utstyr ble for det meste trukket av hester, forholdet hester og soldater var omtrent 1:3.<ref>Keegan 1998, s. 73-76</ref>

I 1914 besto en tysk infanteridivisjon av 17&nbsp;500 soldater og offiserer, og 72 kanoner, en fransk infanteridivisjon 15&nbsp;000 soldater og offiserer, og 36 kanoner, mens en britisk infanteridivisjon hadde 18&nbsp;073 soldater og offiserer og 76 kanoner. Alle tre lands [[Divisjon (forband)|divisjoner]] hadde 24 maskingeværer.

En [[Armé (forband)|armé]] (fra 50 til 250 tusen soldater)<ref>EB 2010, bind 29 s. 963</ref> besto av to eller flere [[Korps (forband)|korps]], som igjen vanligvis hadde to infanteridivisjoner. De var igjen inndelt i [[brigade]]r (4-5 tusen mann), [[regiment]]er (2-3 tusen mann), [[bataljon]]er (600-1000 mann), [[kompani]]er (100-200 mann), [[tropp]]er (30-50 mann),  og [[Lag (militær enhet)|lag]] (8-11 mann).<ref>Stevenson 2012, s. xvii</ref>
|}

Samtidig angrep franskmennene tyskerne i [[Alsace-Lorraine]] for å ta tilbake de områdene de hadde tapt i [[den fransk-prøyssiske krig]] i 1870-1871. Den 9. august angrep general Bonneaus 7. armé [[Mulhouse]] (tysk: Mülhausen), men tyskerne slo tilbake og Bonneaus tropper måtte trekke seg tilbake til [[Belfort]] ved den sveitsiske grensen. Neste offensiv ble innledet i Lorraine med general [[Auguste Dubail|Dubails]] 1. armé og general [[Noël de Castelnaus|de Castelnaus]] 2. armé. Tyskernes 6. og 7. arméer, under ledelse av kronprins [[Rupprecht av Bayern]] og general [[Josias von Heeringen]], trakk seg tilbake under disse kampene. Men den 20. august satte tyskerne i gang en offensiv over hele fronten og drev franskmennene tilbake til elven [[Meurthe (elv)|Meurthe]], der det franske angrepet hadde åpnet, og hvor de nå måtte forberede et forsvar. Schlieffen hadde forutsatt at man ikke skulle angripe i Lorraine, men general Moltke kunne ikke motstå fristelsen og presset fra sine generaler. Offensiven pågikk mellom 25. august og 7. september, men satte seg fast i franskmennenes forsvar ved Meurthe. Betydningen av denne franske seieren skulle vise seg senere i krigen.

De franske 3. og 4. arméene hadde fått ordre av øverstkommanderende, general [[Joseph Joffre]], om å marsjere gjennom [[Ardennene]] for å angripe de belgiske byene [[Arlon]] og [[Neufchâteau (Belgia)|Neufchâteau]]. Men tyskerne hadde fått kjennskap til de franske bevegelsene og de ble overrasket av tysk ild i Ardennene. [[Slaget om Ardennene]] begynte den 21. august, og takket være overlegen taktikk kunne tyskerne drive franskmennene på retrett mot [[Verdun]] og [[Sedan (by)|Sedan]].