Redigerer Vestfoldbanen (avsnitt)

=== Planlegging ===
Debatten om å bygge en jernbanelinje i gjennom Vestfold startet i 1860-årene, da [[Randsfjordbanen]] ble bygd og åpnet til Drammen i 1868.<ref name="j12">[[#Jakobsen1996|Jakobsen (1996), s. 12]]</ref> Stortingsrepresentantene fra [[Jarlsberg og Larviks amt]] (omdøpt Vestfold i 1919) appellerte til regjeringen i 1869 for bygging av en jernbane gjennom Vestfold, sørover fra Drammen til Larvik og videre til [[Langesundsfjorden]]. Forespørselen ble positivt mottatt av regjeringen, som instruerte jernbanedirektør til å gjennomføre undersøkelser gjennom Vestfold, og å prioritere det høyere enn undersøkelser gjennom [[Østfold]].<ref>[[#Broch1936|Broch (1936), s. 96]]</ref>

Norge opplevde stor økonomisk fremgang etter gode avlinger i 1870 og en lovende sommer i 1871, noe som førte til et økende krav om å bygge jernbane.<ref name=":0">[[#Broch1936|Broch (1936), s. 5]]</ref> Det ble vedtatt å planlegge en jernbane gjennom Vestfold til Brevik i [[kongelig resolusjon]], den 24. juli 1871.<ref name="j13" /> I tillegg til å gi en regional jernbane til Vestfold, kunne det settes opp en dampskipstjeneste fra Larvik til [[Frederikshavn]] i Danmark. På den tiden var det også problemer med at de indre delene av [[Oslofjord]] og [[Drammensfjorden]] frøs om vinteren, og tilgang til havnene i ytre deler av Oslofjorden ville lette eksportsituasjonen for industrien.<ref>[[#Broch1936|Broch (1936), s. 97]]</ref>

Det var en rekke forslag til hvor jernbanen skulle gå. Det var derimot enighet om at banen skulle gå gjennom Tønsberg, Sandefjord og Larvik, og banen mellom de tre byene var den minst kontroversielle. Nord for Tønsberg var det mer splittelse. Et forslag var å bygge jernbanen fra [[Vestfossen stasjon]] på [[Sørlandsbanen|Kongsbergbanen]], langs østsiden av [[Eikeren]] og ned til Tønsberg langs en rute nær den som [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] senere skulle få. En sidebane ville da ha blitt bygget til Horten.<ref name="j13">[[#Jakobsen1996|Jakobsen (1996), s. 13]]</ref> Dette alternativet gikk gjennom et område med mye tømmer, og ville gjøre tømmereksport mye lettere. Den største ulempen var at ruten var 20 km lenger enn via Sande.<ref name="b98">[[#Broch1936|Broch (1936), s. 98]]</ref>

Det ble også foreslått en trasé gjennom Sande, med fjorten forskjellige potensielle ruter.<ref name="j13" /> De tre viktigste forslagene var et indre, et ytre og et kombinert kystalternativ. Den ytre traseen fulgte kysten av Oslofjorden, ville være 111 km og skulle gå gjennom Holmestrand, Horten og [[Åsgårdstrand]], før den nådde Tønsberg. Det kombinerte kystalternativet og det indre alternative ville være henholdsvis 107 og 102 km lange, begge med et sidespor til Horten. Et viktig argument mot kystruten var at byene ved kysten allerede hadde en god transporttjeneste med dampskip, med flere daglige avganger.<ref name="b99">[[#Broch1936|Broch (1936), s. 99]]</ref> En innlandslinje ville sikre utvikling for innenlandbygdene i Vestfold, og dessuten være mindre sårbar militært, enn en kystbane.<ref>[[#Eriksen1989|Eriksen (1989), s. 18]]</ref> Et tredje viktig alternativ var å unngå kysten helt og bygge en forbindelse fra [[Skollenborg stasjon]] på Kongsbergbanen og nedover [[Lågendalen]] til Larvik. Den største fordelen med dette alternativet var det store potensialet for [[vannkraft]] langs [[Numedalslågen]].<ref name="b98" />

[[Fil:Vestfold Line through Holmestrand 1902a.jpeg|thumb|left|En del av traseen utenfor [[Holmestrand]] i 1902. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Amtstinget i Jarlsberg og Larvik amt og bystyrene oppnevnte en jernbanekomité, som 27. november 1873 ba Fylkesmannen om å utstede aksjer i den nye jernbanen. Fylket kjøpte aksjer verdt {{N|400000}} kroner.<ref name="j13" /> Det ble kjøpt aksjer i kystalternativet for 4,9 millioner kroner, dobbelt så mye som det indre alternativet. Det ble forventet at kystalternativet skulle ha tre til fire prosent i utbytte, sammenlignet med to og en halv prosent for det indre alternativet.<ref name="b101">[[#Broch1936|Broch (1936), s. 101]]</ref> I forkant av fylkestingsmøtet i desember 1873 anbefalte Fylkesmannen at det skulle sendes en søknad til regjeringen uten en foretrukket rute, men flertallet av fylkestingets medlemmer stemte for det indre alternativet.<ref>[[#Broch1936|Broch (1936), s. 100]]</ref>

Banen ble på den tiden kalt Grevskapsbanen eller Jarlsbergbanen, etter navnet på [[Jarlsberg og Larviks amt|amtet]] den gikk gjennom.<ref>[[#Broch1936|Broch (1936), s. 102]]</ref> I 1874 hadde Statens jernbanekommisjon vurdert banen og konkludert med at den burde bygges med smalspor. Bare styreleder professor [[Ole Jacob Broch]] (1818–1889) stemte for normalspor, og anbefalte samtidig at Drammenbanen skulle bli konvertert til bredere sporvidde.<ref name="b101" /> Fordelen med å bygge {{N|1067}} mm smalspor var at byggekostnadene ble redusert med en tredjedel.<ref>[[#Jakobsen1996|Jakobsen (1996), s. 94]]</ref> I mellomtiden hadde jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl]] (1825–1897) konkludert med at Østfoldbanen burde bygges før Vestfoldbanen.<ref name="b101" /> Regjeringen delte også dette synet. Gjennombruddet kom da planer om å forlenge banen videre til Skien ble lansert. Pihl anslo at å forlenge banen med 45 km til Skien ville koste 4,5 millioner kroner ekstra, i tillegg til at det åpnet muligheten for en sidebane til [[Brevik]].<ref name="b103">[[#Broch1936|Broch (1936), s. 103]]</ref>

Byggingen ble tatt opp i [[Stortinget]] i 1875. Det ble inngått en politisk avtale, hvor representantene fra Vestfold skulle støtte byggingen av [[Vossebanen]], mens representantene fra [[Hordaland]] skulle støtte byggingen av Jarlsbergbanen.<ref>[[#Broch1936|Broch (1936), s. 104]]</ref> Avgjørelsen ble tatt 8. juni 1875,<ref name="j16">[[#Jakobsen1996|Jakobsen (1996), s. 16]]</ref> med 76 mot 36 stemmer, for traséen delvis langs kysten med forlengelse til Skien.<ref name="b103" /> Banen ble beregnet å koste 10,7 millioner kroner,<ref name="j16" /> og det ble solgt aksjer for 3,25 millioner kroner i prosjektet, til de berørte kommunene og næringslivet langs prosjektet.<ref name="b105">[[#Broch1936|Broch (1936), s. 105]]</ref>