Redigerer Vesterålskraft (avsnitt)

===Forløperne===
Forløperne til Vesterålens Kraftlag var flere små, lokale [[kraftverk]]. Det første av dem var A/S Sortland Elektricitetsverk, som startet opp i 1912 og utnyttet fallet i elva fra Evatnet i Sortlandsmarka. Det var det tredje kraftverket i Vesterålen, etter kraftverket på [[Bleik]] på [[Andøya]], som kom i drift i 1904, og A/S [[Melbu|Melbo]] Elektricitetsverk i Hadsel, som startet driften i 1909. A/S [[Sigerfjord]] Elektricitetsverk ble stiftet i 1915, og fikk bygd en kraftstasjon i Vangpollen nesten innerst i [[Sigerfjorden]]. Denne kraftstasjonen kom fra 1931 til å bidra til kraftforsyningen til stedet Sortland, etter at det var lagt kabel over [[Sortlandssundet]]. A/S Sortland Aktieværft (nå Blokken Skipsverft AS) i [[Blokken]] startet i 1916 utbygging av Nedre Blokkvatnet for å skaffe elektrisk lys og drivkraft til bygda og [[verft]]et. Kraftverket på Sortland ble i 1917 utvidet med en kraftstasjon som utnyttet fallet fra Storvatnet, ikke langt unna den gamle kraftstasjonen ved elva fra Evatnet. Vinteren 1921 ødela en flodbølge demningen i Evatnet og den gamle kraftstasjonen.

I de andre kommunene – Bø, Øksnes og [[Langenes i Øksnes|Langenes]]<ref>Langenes kommune ble skilt ut fra Øksnes kommune i 1919 og slått sammen med Øksnes igjen i 1964.</ref> – tok det lengre tid å få bygd kraftverk. A/S [[Skogsøya|Skogsøy]] Electricitetsverk i Øksnes ble stiftet i 1924 og var operativt året etter. Bø fikk sitt første kraftverk først i 1935, da Fagerhaugelva ble utbygd og ga elektrisk lys til [[Straume i Bø|Straume]] og deler av Fjærvoll. [[Steine (Bø i Vesterålen)|Steine]] i Bø fikk et dieseldrevet lysverk i 1937.

I tillegg til disse kraftverkene var det også flere små gårdskraftverk, blant annet på [[Jennestad]], i [[Kjerringnesdalen]] og [[Sørfjorden (Sortland)|Sørfjorden]] i Sortland, på [[Myre]] og i [[Høydalen (Langøya)|Høydalen]] i Øksnes, og i [[Strengelvåg]] og [[Alsvåg]] i Langenes.