Redigerer Vest-Berlin (avsnitt)

==Juridisk status==

Vest-Berlin hadde en spesiell og komplisert status.

I henhold til sin egen forfatning, vedtatt i 1950, var «Stor-Berlin» en delstat i [[Forbundsrepublikken Tyskland]], men de tre vestmaktenes holdning var at de foreløpig ikke kunne godta dette. Dette hang sammen med en avtale inngått med Sovjetunionen i 1945 om at hele Berlin skulle styres i fellesskap av disse fire. De tre vestlige allierte regnet ikke Berlin som en del av den sovjetiske okkupasjonssonen.<ref name="femdelt">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Det femdelte Tyskland | isbn = 8205000417 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038 | side = }} </ref> Sovjetunionen hadde latt DDR få erklære Øst-Berlin som en del av og hovedstad i DDR, noe vestmaktene protesterte mot. Vestmaktene mente det var viktig å beholde deres direkte styre over Vest-Berlin for å unngå at byen falt i hendene på Sovjetunionen, og at en formell overføring til Forbundsrepublikken Tyskland måtte vente til det forelå en løsning for Tyskland som helhet.

Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da okkupert som i avtalene fra 1945. Vest-Berlin var i henhold til vesttysk rett en del av Forbundsrepublikken Tyskland og ble behandlet som dette av Forbundsrepublikken Tysklands myndigheter og av Vest-Berlins egne lokale myndigheter. Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i [[Forbundsdagen]] eller [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]]. <ref name="Vibe">{{Kilde bok | forfatter = Vibe, Kjeld | utgivelsesår = 1962 | tittel = Berlin-spørsmålet | utgivelsessted = Bergen | forlag = Chr. Michelsens institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906081 | side = }} </ref> Den tyske forfatningsdomstolen, [[Bundesverfassungsgericht]], fastslo for eksempel i dom i 1966 at «grunnloven gjelder i utgangspunktet også i Berlin; Berlin er til tross for okkupasjonsmaktenes forbehold en delstat i Forbundsrepublikken Tyskland».<ref>[http://www.servat.unibe.ch/dfr/bv019377.html BVerfGE 19, 377]</ref> 

På grunn av vestmaktenes holdning sendte Berlin bare representanter uten stemmerett til [[Forbundsdagen]] og [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], og lover vedtatt av Forbundsdagen ble vedtatt direkte ved akklamasjon av [[Berlins parlament]] etterpå. Vestmaktene anerkjente at det fantes «særlige bindinger» mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland, og den føderale regjeringen brukte byen til regelmessige møter, noe som hver gang ble møtt med sovjetiske protester. I [[Forbundsforsamlingen (Tyskland)|Forbundsforsamlingen]], som valgte den tyske presidenten, hadde Berlins representanter stemmerett. En representant for Vest-Berlin, [[Richard von Weizsäcker]], ble for eksempel valgt til vesttysk president i 1984. Vest-Berlins innbyggere ble av Vest-Tyskland behandlet som tyske statsborgere og fikk følgelig vesttysk pass. Men ville de reise til Øst-Berlin eller østblokken måtte de ha et eget reisepass spesielt for Vest-Berlin. Dermed ville DDR gjøre klart at de ikke anså Vest-Berlin som del av Forbundsrepublikken Tyskland.

Ved [[Presidentvalget i Tyskland 1969|presidentvalget i 1969]] etter [[Heinrich Lübke]]s avgang ble [[Forbundsforsamlingen (Tyskland)|Forbundsforsamlingens]] møte lagt til Ostpreussenhalle i 
Vest-Berlin. Valgmøtet ble avholdt i Vest-Berlin i stedet for i Bonn til protester fra DDR og Sovjetunionen. 8000 politimenn bevoktet utsendingene og sikkerhetssone på 1 kilometer rundt forsamlingslokalet. Sovjetiske MIG-jagerfly var i luften over Øst-Tyskland da politikerne ble fløyet inn. DDR hindret medlemmene av forsamlingen å reise gjennom landet og de bli derfor fraktet til Vest-Berlin med fly. Sovjetiske militære drev manøver i DDR og MiG-jagere nærmet seg delegatenes fly (amerikanske militære DC 9).<ref>{{Kilde www|url=https://www.zeit.de/zustimmung?url=https%3A%2F%2Fwww.zeit.de%2F1994%2F10%2Fdie-laengste-wahl|tittel=ZEIT ONLINE {{!}} Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder im PUR-Abo. Sie haben die Wahl.|besøksdato=2021-03-03|dato=4. mars 1994|verk=www.zeit.de|arkiv-dato=2021-05-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210509022820/https://www.zeit.de/zustimmung?url=https://www.zeit.de/1994/10/die-laengste-wahl|url-status=yes}}</ref>