Redigerer Vesleblakken (avsnitt)

== Etterliv ==
Vesleblakken ligger begravet i hagen på Bull-museet, et museum som er bygdemuseum for Rendalen, basert på Bulls barndomshjem.<ref name=Bullmuseet1/> 

[[Bull-museet]] deler ut prisen «Vesleblakken» til personer som har gjort en veldedig innsats utover det vanlige.<ref name=Bullmuseet1/>   

Statuer av Vesleblakken og Ola står på tunet på [[Bull-museet]] i Rendalen.<ref name=Bullmuseet2/> Statuen av Ola ble satt opp i 1975 og statuen av hesten ble oppsatt i 1978; begge er utført av billedhuggeren [[Tore Bjørn Skjølsvik]]<ref name=NorskeBilledhuggere/><ref name=NoKunstnerleks/><ref name=JohannesenHedmark/> og er gitt av Ottilie Eggen<ref name=Bullmuseet2/><ref name=Paus/>. Statuen av Vesleblakken er laget i tre originaler, én befinner seg i Bull-museet, én hos oppdragsgiver og én hos [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]].<ref name=Nasjonalmuseet/><ref name=skolsvikNet/> Nasjonalgalleriet sin utgave er produsert i 1980 og er en bronseminiatyr (47,5 cm høy).<ref name=Nasjonalmuseet2/>

[[Erling Stordahl]]s vise «Vesleblakken» fra [[1955]]<ref name=FremFraGlemselen/> ble en landeplage, fremført av duoen [[Gunnar Engedahl]] og Stordahl selv med orkester.<ref name=NRKArkiv/> Sangen avviker fra novellen på minst to måter, først ved å gjøre prestegården til «en liten stue», dernest ved å utelate drengens skjebnevalg og i stedet la døden bli et frivillig offer og aktivt valg fra hestens side. Sangen ble innspilt 2. februar 1955 og utgitt på 78-platen Odeon ND&nbsp;7252, på singelen Odeon 45-ND&nbsp;7252 og EP-platen Odeon GEON&nbsp;4. Visa er også innspilt på ''[[Frem fra Glemselen kap. 2]]'' med [[Helge Borglund]] og på ''[[Frem fra Glemselen kap.20]]'' med Marte Sveen.

Vesleblakken og Ola Jonsen Styggpåjord nevnes også i femte vers av ''Rendals-sangen'' av Olav Nilsen.<ref name=SangerFraOesterdalen/>