Redigerer Vertshusteater (avsnitt)

==Kulminasjon ==
Den dokumentasjon som er tilgjengelig indikerer at seks vertshus i London var betydelige steder for drama i løpet av andre halvdel av 1500-tallet.<ref>Chambers, E. K.: ''The Elizabethan Stage'', 4 bind, Oxford, Clarendon Press, 1923; Vol. 2, ss. 379-83, 443-5.</ref> Den følgende listen oppgir deres lokalisering og dato for tidligste bevis som vertshusteater:

* 1557 – The Boar's Head Inn, [[Whitechapel]], «uten [[Aldgate]]»
* 1557 – Saracen's Head Inn, [[Islington]]
* 1575 – Bull Inn, [[Bishopsgate Street]]
* 1576 – Bell Inn, [[Gracechurch Street]]
* 1579 – Bel Savage Inn, [[Ludgate Hill]]
* 1579 – Cross Keys Inn, Gracechurch Street.

[[John Florio]]s engelsk-italienske frasebok ''First Fruits'' (1578) viser til skuespill som ble oppført ved Bull Inn.<ref>Halliday, F. E.: ''A Shakespeare Companion 1564–1964'', ss. 76</ref> [[Richard Tarlton]] så den berømte opptredende hesten Marocco ved Cross Keys Inn en gang før sin død i [[1588]]. I november [[1589]] beordret Londons borgermester, [[Lord Mayor of London]], at skuespillertroppen [[Lord Strange's Men]] ikke fikk lov til å spille i byen – og de viste øyeblikkelig deres trass ved å opptre på Cross Keys den samme ettermiddagen. Det var minst seks vertshus i London på denne tidsalderen som benyttet tegnet Boar's Head, noe som gitt forskerne betydelig forvirring inntil denne saken ble oppklart av Charles Jasper Sisson.<ref>Sisson, Charles Jasper: ''The Boar's Head Theatre &mdash; An Inn Yard Theatre of the Elizabethan Age,'' Stanley Wells, red., London, Routledge & Kegan Paul, 1972.</ref><ref>Berry, Herbert: ''The Boar's Head Playhouse'', Washington DC, Folger Books/Folger Shakespeare Library, 1986.</ref> [[John Brayne]], som var involvert i både -prosjektet [[Red Lion]] og Burbages The Theatre, forsøkte å omgjøre George Inn i Whitechapel til et teater i 1580, men klarte det ikke.<ref>Sisson, ss. 6, 11-19 & ff.</ref>

[[Queen Elizabeth's Men]] ble bevisst etablert som det fremste teaterselskapet i sin tid i 1583; skjønt et kongelig [[charter]] som definerte gruppen spesifiserte deres lokalisering for opptreden i London til to vertshusteatre, Bell Inn og Bel Savage Inn.

[[The Lord Chamberlain's Men]] benyttet Cross Keys Inn som deres vinterkvarter.<ref>Halliday, F. E.: ''A Shakespeare Companion 1564–1964'', ss.123.</ref>

Den [[Puritanisme|puritanske]] [[Polemikk|polemikeren]] [[William Prynne]] omtalte i sitt hatskrift mot teateret, ''[[Histriomastix]]'' ([[1632]]), en av de klassiske [[vandrehistorie]]r i sin tid som hevdet at [[djevelen]] drev sitt spill på scenen i løpet av en forestilling Marlows ''[[Doktor Faustus]]'', en hendelse så forskrekkelig at flere personer blant publikum mistet tilregnelighet. Denne manifestasjonen skal etter sigende ha skjedd under en framføring av skuespillet ved Bel Savage Inn.<ref>Chambers, bind 3, ss. 423-4.</ref>