Redigerer Verdalsraset (avsnitt)

== Kvikkleiredannelse ==
[[Kvikkleire]] finnes nedenfor marin grense, det vil si i områder som tidligere har vært havbunn. Under isavsmeltinga etter siste [[istid]] førte smeltevannselvene store mengder grus, sand og leire ut i havet. Leirpartiklene som var minst og lettest, samlet seg lengst vekk fra elvemunningene. Leirpartikler som avsettes slik i [[salinitet|saltvann]], inngår en kjemisk binding med saltet, noe som gjør leiren fast og stabil. Etter istida da isen var borte og ikke lenger presset landet ned, fikk vi en landheving, og store havbunnsområder ble tørt land. Den stabile saltvannsleiren ble da utsatt for gjennomstrømming av regnvann og elvevann slik at saltet i leiren ble vasket bort. Saltvannsleiren ble til kvikkleire med en helt annen konsistens. Slik leire blir helt flytende når den blir satt i bevegelse av for eksempel en elv som graver i landskapet. Akkurat dette var det som lå til grunn for det store Verdalsraset.

Kvikkleire som har rast ut, vil igjen være fast og ikke forårsake nye ras.