Redigerer Venus fra Milo (avsnitt)

== Oppdagelse og historie ==
Afrodite fra Milos ble oppdaget av en bonde ved navn Yorgos Kentrotas den 8. april 1820. Den lå på innsiden av en nedgravd nisje i [[Ruiner|ruinene]] av oldtidsbyen Milos, som i dag er landsbyen Tripiti, på øya [[Milos]] i Egeerhavet.<ref name="Opencourt"> [http://opensiuc.lib.siu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=2782&context=ocj&sei-redir=1&referer=http%3A%2F%2Fwww.google.no%2Furl%3Fsa%3Dt%26rct%3Dj%26q%3D%2522venus%2520of%2520milo%2522%2520%252B%2520alexandros%26source%3Dweb%26cd%3D10%26ved%3D0CHMQFjAJ%26url%3Dhttp%253A%252F%252Fopensiuc.lib.siu.edu%252Fcgi%252Fviewcontent.cgi%253Farticle%253D2782%2526context%253Docj%26ei%3DI1ZXT6WFJKyP4gTq9o3CDw%26usg%3DAFQjCNH9UqDk0osDvCnEK9Joz0O6v-uzqQ#search=%22venus%20milo%20%2B%20alexandros%22 The Open Court] (PDF), september 1913</ref> Statuen ble funnet i to deler, de øvre torsoen og den nedre draperte beina, sammen med flere [[herma]]er (søyler med et hode på toppen), fragmenter av den øvre venstre armen og venstre hånd som holder et eple, og inskripsjon på en plint. Olivier Voutier, en fransk marineoffiser, drev undersøkelser på øya, og med hjelp av den unge bonden, begynte Voutier grave i det som åpenbart var antikke ruiner. I løpet av et par timer hadde de avdekket det som franskmennene kom til å kalle for ''Venus de Milo''. Rundt ti dager senere forsto en annen fransk marineoffiser, Jules Dumont d'Urville, statuens betydning og organiserte det slik at den franske ambassadøren i [[Det osmanske rike]], Charles-François de Riffardeau, kjøpte statuen:

{{Sitat|Tolv dager fra Touloun kastet vi anker utenfor øya Melos. På land møtte d'Urville og Matterer en gresk bonde som et par dager tidligere mens han pløyde hadde funnet noen blokker med marmor og en statue i to deler, noe han tilbød de to unge mennene å kjøpe billig. Det var av en naken kvinne med et eple løftet i venstre hånd, den høyre holdt et kledestykke som gikk fra hoftene og ned mot føttene, begge hendene var skadet og adskilt fra kroppen. Selv med en brukket nese var ansiktet vakkert. Klassisisten D'Urville gjenkjente Venus fra [historien om] Paris’ dom. Det var naturligvis Venus fra Milo. Han var ivrig etter å erverve den, men hans praktisk innrettede kaptein som var uten interesser i antikviteter sa at det var ikke noe sted på skipet som den kunne oppbevares, så handelen trakk i ut. Da den stedige d'Urville ankom til Konstantinopel viste han sine skisser av den for den franske ambassadøren, marki de Rivière, som sendte sin sekretær med et fransk marinefartøy for å kjøpe den for Frankrike. Før han kunne få den overdratt måtte de franske sjømennene slåss mot greske røvere for eierskapet. I kampen ble statuen brutalt slept over klippene mot skipet hvor begge armene ble brukket av og sjøfolkene nektet å gå tilbake etter dem.<ref>D'Urville, S.-C. Dumont: ''Two Voyages to the South Seas, Memoirs of Captain Jules''. Introduction by Helen Rosenmann.</ref>}}

[[Fil:Paris Louvre Venus de Milo Debay drawing.jpg|left|thumb|Tegning av Jean-Baptiste-Joseph Debay av statuen med den manglende plinten og inskripsjonen, utgitt i 1821.]]
Redegjørelsen av at armene ble brukket av under transporten er åpenbar feil da Voutiers tegning av statuen da den ble oppdaget, viser at armene allerede manglet.<ref name="Curtis" />

[[Fil:Wenuszmf.jpg|thumb|upright|Venus fra Milo, sett forfra]]
[[Fil:Wenuszmt.jpg|thumb|upright|Venus fra Milo, sett bakfra]]
Nyheten om funnet tok lengre tid enn normalt å nå fram til den franske ambassadøren, Charles-François de Riffardeau, og bonden gikk derfor trett av å vente på sin betaling. Han følte seg deretter presset til å selge til Nicholas Mourousi, [[dragoman]] (tolk) i flåten, som arbeidet for sultanen i [[Konstantinopel]] ([[Istanbul]] i dagens [[Tyrkia]]).

Den franske ambassadøren, vicomte de Marcellus, nådde fram akkurat da statuen ble lastet om bord i et skip for Konstantinopel. Han fikk tatt statuen og overtalte deretter øyas fremste borgere til å annullere salget.

Da han fikk høre om at salget var blitt omgjort, skal Nicholas Mourousi etter sigende ha fått disse borgerne pisket og bøtelagt. I 1821 ble Mourousi henrettet på ordre av sultan [[Mahmud II]] foran arsenalet i Konstantinopel. Det skjedde samtidig med storstilte henrettelser av greske [[fanariotere]] og [[den greske selvstendighetskrigen]].<ref>Mansel, Philip (1996): ''Constantinople: City of World's Desire, 1453-1924'', New York: Saint Martin's Press, s. 243</ref>

Da statuen kom fram til Louvre ble den satt sammen, men fragmentene av den venstre hånden og armen ble til å begynne med oppgitt for å ha vært en senere restaurering grunnet utførelsen virket grovere. Det er i dag akseptert at den venstre hånden som holdt eplet og den venstre armen faktisk var statuens originalen, men var ikke like godt ferdiggjort som resten av statuen, muligens bevisst ettersom den ville ha vært hevet og mindre synlig for tilskuerne. Det var i tilfelle relativt vanlig for mange skulptører i den aktuelle tidsepoken — mindre synlige deler av statuer ble ofte mindre nøysomt bearbeidet enn de delene som var langt mer synlige. Skulpturer og statuer fra denne tidsepoken ble vanligvis hogd ut av flere steinblokker og siden nøysomt satt sammen. Afrodite fra Milos viste seg å ha vært satt sammen av minst seks til syv steinblokker av [[marmor]] fra [[Paros]]: en blokk for den nakne torsoen, en annen blokk for de draperte beina, ytterligere to blokk for hver av armene, enda en mindre blokk for den venstre foten, en blokk for plinten med inskripsjonen, og til sist blokk for en [[herma]] som sto ved siden av gudinnen.

Den kontroversielle [[plint]]en ble opprinnelig funnet til å passe perfekt som en del av statuen, men etter at inskripsjonen ble oversatt og datert, kunne de forlegne ekspertene som hadde publisert at statuen var et mulig originalarbeid av skulptøren [[Praxiteles]], avvise den som et senere tillegg til statuen. Inskripsjonen lød: ''«...(Alex)andros sønn av Menides, borger av [[Antiokia ved Maiandros]] gjorde denne (statuen)...»'' Plinten med inskripsjonen ville ha flyttet dateringen av statuen fra [[Klassisk tid|den klassiske perioden]] og til [[Hellenisme|den hellenistiske perioden]] grunnet bokstavstilen og at den gamle byen Antiokia ved Maiandros, som ikke eksisterte tidlig på 300-tallet f.Kr. da Praxiteles levde. Den hellenistiske tiden var på denne tiden betraktet som en forfallsperiode i gresk kunst. Plinten forsvant deretter på merkelig vis kort tid før statuen ble presentert for kong [[Ludvig XVIII av Frankrike]] i [[1821]] og det eneste som er igjen etter den er to tegninger og en tidlig beskrivelse. Kongen presenterte deretter statuen for Louvre i Paris.

I [[1920]] skapte den amerikanske skulptøren [[Robert Ingersoll Aitken]] en oppstandelse da han kritiserte framvisningen, belysningen og plasseringen av Venus fra Milo i Louvre.<ref>[http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9D02E1DE103FE432A25752C2A9639C946195D6CF Criticises Museum Sculpture Settings]; «Robert Aitken Says Famous Venus de Milo in the Louvre Is Worst Placed of All. Stirs Federation Of Arts Academician Hits at the Metropolitan Among Home Museums andDwells on "Poor Lighting», ''New York Times''. 21. mai 1920</ref>

Høsten [[1939]] ble Venus av Milo pakket ned for å fraktes bort i trygget fra Louvre i forberedelse av utbruddet av [[den andre verdenskrig]]. Lastebiler fraktet mange uerstattelige mesterverker fra Louvre og til tryggere oppbevaring ute på landet.<ref>Nicholas 1994, s. 55</ref> I løpet av krigsårene ble statuen oppbevart i trygghet på [[Château de Valençay]] sammen med blant annet ''[[Nike fra Samothrake]]'', et annet mesterverk fra antikken, og [[Michelangelo]]s renessanseverk ''[[Døende slave]]''.<ref>Nicholas 1994, s. 87</ref>