Redigerer Ventotene (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Ventotene.svg|thumb|left|Lokalisering av Ventotene i forhold til fastlandet.]]
Øya har vært mer eller mindre bosatt siden forhistorisk tid. Dens geografiske posisjon og naturlige ressurser gjorde den velegnet for beboelse, og likeledes for landgang, forsyninger og kontroll av [[steinalderen]]s handelsruter i Tyrrenhavet. De første bevis på menneskelig tilstedeværelse, som består av funn av keramikk og potteskår, er datert til sen [[neolittisk tid]] (omtrentlig fra 5 000 f.Kr.), da det ble brutt ut [[obsidian]] i et stenbrudd på den vestlige øya [[Palmarola]], og eksportert til fastlandet via Ventotene.<ref name="ProMare">«Rediscovering Ancient Ventotene Research Project», ''ProMare, Inc.''</ref> Obsidian er en svart, hard og glassaktig vulkansk steinsort, som var verdsatt for sin skarpe skjærekant.<ref name="Zarattini">Zarattini, Annalisa (2008): [http://www.cma4ch.org/08/!abstracts/A-Zarattini_Lect(fkr2egf8regt).pdf «Ventotene: One of the Most Beautiful Southern Pontine Islands»] (PDF), ''Multivariate Analysis and Chemometry Applied to Environment and Cultural Heritage''. 2. utg., Ventotene Island, Italy, Europe, 1.-4. juni 2008</ref>

Den neste bosetningsperioden på øya er datert til midtre [[Bronsealderen|bronsealder]], rundt 2600 f.Kr., da det var befolkningsvekst langs kysten og øyene av [[Latium]]. Disse bosetningene var antagelig knyttet spesialisert og sesongmessig utnyttelse av ressursene, særskilt i form av jakt og fiske.<ref name="Zarattini"/> Potteskår fra midtre og sen bronsealder (1500-1100-tallet f.Kr.) viser at øya var befolket på den tiden da sjøfarere fra [[Mykensk kultur|den mykenske sivilisasjonen]] på det greske fastlandet var aktive langs sjørutene som knyttet de østlige og vestlige delene av [[Middelhavet]] sammen.<ref name="ProMare"/>

[[Fil:Spiaggia di Ventotene1.jpg|thumb|Strand på Ventotene]]
[[Fil:Santa Candida 2011 - panoramio (1).jpg|thumb|Santa Candida, 2011.]]
Mellom 700 og 600-tallet f.Kr. var det også gresk tilstedeværelse, som antagelig kom fra den nærliggende øya [[Ischia]] og dens greske by [[Pithekoussai]] (gresk: Πιθηκούσσαι). Grekerne utnyttet øyene for sjøfarten og forsyninger langs handelsrutene som knyttet [[Sardinia]] med kysten Latium. Øyas greske navn Pandatarìa indikerte antagelig at grekerne refererte til øyas fruktbarhet og rikelige ressurser,<ref name="Zarattini"/> bokstavelig betydning er omtrentlig «skjenker alt».<ref name="ProMare"/> Det har dog ikke funnet materielle levninger fra gresk kolonisering, men grunnet Ventotenes lokalisering i nærheten av Ischia er det ingen tvil om øya ble besøkt av grekere. Men på kirkegården på Ventotene, som ligger på en høyde, ble det på [[1940-tallet]] avdekket levninger fra bosetningen fra midtre bronsealder (2000-tallet f.Kr.), og disse viste likheter med det [[arkeologi]]ske stedet Punta d'Alaca på øya [[Vivara]] i [[Napolibukta]] ikke langt unna.<ref>Dawson, Helen (2016): ''Mediterranean Voyages: The Archaeology of Island Colonisation and Abandonment'', Routledge, s. 93</ref>

Under [[samnitterkrigene]], samtidig med at byene Saticula, Sessa Aurunca og Interamnia Lirenas ble opprettet, ble [[Roma]] interessert i [[de pontinske øyer]] som ble en av marinebasene til den første romerske flåte, som siden angrep [[Kartago|kartagiske]] havner på [[Korsika]] og [[Sardinia]]. Øyenes militære og strategiske betydning økte i 209 f.Kr. under [[andre punerkrig]] mot Kartago da denne kolonien bekreftet romersk anmodning om støtte. Øyenes militære funksjon fortsatte fram til [[det første triumvirat]] i 60 f.Kr.<ref name="Zarattini"/>

Mot slutten av 100-tallet f.Kr. kom [[Ponza]] og Ventotene inn i de historiske opptegnelsene ved at [[Augustus]] gjorde øyene til en del av sitt private gods og omgjorde begge øyene til keiserlige sommerresidenser. Øyene var små i størrelse, og således lette å kontrollere, og passelig nært Roma og Napoli. Som langs kysten av [[Latium]] og [[Campania]] ble det bygd [[Romersk villa|luksusvillaer]] for den romerske overklassen. [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]], ektemann av Augustus’ datter [[Julia den aldre|Julia]], var kanskje den som ledet byggevirksomheten på Ventotene. «Villa Giulia» var allerede ferdigstilt og i bruk ved slutten av århundret.<ref name="Zarattini"/>

Blant øyas ressurser var også mengder av fugler, en velkjent matkilde i antikken, som bevitnet av [[Marcus Terentius Varro]] i hans verker om landbruket.<ref name="Zarattini"/><ref>Marcus Terentius Varro: ''Rerum rusticarum libri'',  I, 8 & III, 5</ref> I [[middelalderen]] er det tallrike dokumenter angående ''Calæ Coturnicariæ'' (jaktområder).<ref name="Zarattini"/> Varro har også nevnt at øya kultiverte druer, og omtalte dessuten vanskelighetene med mye vind.<ref>Marcus Terentius Varro: ''Rerum rusticarum libri'', I, 8,5</ref> [[Strabon]] har skrevet at Ponza og Pandatarìa var små øyer med mange vakre hus, noe som indikerer tilstedeværelsen av romerske aristokrater på øyene.<ref>Strabon, V, 3,6</ref>

[[Fil:Pavel Svedomskiy 010.jpg|thumb|left|200px|''Julia, datter av Augustus, i forvisning på Ventotene'', maleri av Pavel Svedomsky, slutten av 1800-tallet.]]
Grunnet den sosiale statusen til overklassen, gjennomgikk hele øya en omfattende arkitektonisk omforming mellom 100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr. Det ble bygd palasser som ga aristokratiet den samme komfort og bekvemmeligheter som de var vant til i Roma. Den nordlige odden, nå kalt «Punta Eolo», ble i sin helhet overbygd av stor, keiserlig villa som målte rundt 350 x 100 meter. Levningene er fortsatt synlige og vitner om fortidens imponerende prakt. Arkeologiske funn ved Villa Giulia var flere levninger av bygningens en gang elegante dekorasjoner, blant annet freskoer og [[stukkatur]]er, nå utstilt på det lokale museum.<ref name="ProMare"/>

Pandataria (Ventotene) er best kjent som den øya som de romerske keiserne forviste opposisjonelle. Den romerske eneherskeren [[Augustus]] forviste sin datter [[Julia den eldre]] i 2 e.Kr. grunnet hennes påståtte omfattende utskeielser og utroskap. Senere, i [[29|29 e.Kr.]] forviste keiser [[Tiberius]] [[Agrippina den eldre]] (barnebarn av Augustus),<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#53 1.53]</ref> som omkom her, antagelig av feil- eller underernæring, den 18. oktober 33 e.Kr. Etter at Agrippinas sønn Gaius, bedre kjent som [[Caligula]], ble keiser i 37 e.Kr., seilte han til Pandataria for å samle levningene av sin mor og føre dem med tilbake for begravelse i Roma.

Agrippina den eldres datter [[Julia Livilla]] ble forvist to ganger til Pandataria; første gangen av sin bror Caligula for å ha konspirert for å avsette ham, og andre gang av hennes onkel, keiser [[Claudius]], på anmodning av hans hustru [[Valeria Messalina]] i 41 e.Kr. Senere ble Julia Livilla i hemmelighet sultet til døde og hennes levninger antagelig fraktet til Roma da hennes eldre søster [[Agrippina den yngre]] fikk innflytelse som Claudius’ hustru. En annen framstående frue fra [[Julo-claudiske dynasti]]et var [[Claudia Octavia]], den første hustruen av keiser [[Nero]], ble forvist til Pandateria i 62 e.Kr., og deretter henrettet på ordre av sine ektemann.<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_14#63 14.63-64]</ref>

[[Flavia Domitilla (helgen)|Flavia Domitilla]], barnebarn av keiser [[Vespasian]], ble forvist til Pandateria. Hun døde på 90-tallet e.Kr. og ble senere [[helgen]]erklært.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/06098b.htm «Flavia Domitilla»], ''Catholic Encyclopaedia''</ref>

[[Fil:Santo Stefano from Ventotene.jpg|thumb|Naboøya [[Santo Stefano]] sett fra Ventotene.]]
Et [[fengsel]] ble opprettet under [[Huset Bourbon|bourbonernes]] [[kongedømmet Napoli]] og restrukturert under [[Benito Mussolini]]s [[fascisme]] til naboøya Santo Stefano. Der ble det mellom [[1939]] og [[1943]] fengslet rundt 700 opposisjonelle, inkludert rundt 400 kommunister. En av dem var [[Altiero Spinelli]] som skrev en tekst der som nå er kjent som ''[[Ventotene-manifestet]] (Manifesto di Ventotene)''. Det fremmet ideen om et føderalt [[Europa]] etter krigen. Hovedbudskapet var en oppfordring om å opprette et tett samarbeid mellom de europeiske landene for på denne måten å unngå fremtidige kriger landene imellom.<ref>{{Kilde www |url=http://www.federalists.eu/uef/library/books/the-ventotene-manifesto/ |tittel=Ventotene-manifestet (engelsk) |besøksdato=2017-01-25 |arkiv-dato=2017-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170929131220/http://www.federalists.eu/uef/library/books/the-ventotene-manifesto/ |url-status=yes }}</ref>

Med unntak av den hesteskoformede fengselet, hvor fangene ble innestengt og torturert, er hele Santo Stefano eid av Orazio Ciardo, en forretningsmann i Napoli, som har forsøkt å selge øya for en større sum.<ref>Marchetti, Silvia (13. desember 2016): [http://www.telegraph.co.uk/property/abroad/pontine-italian-islands-odysseus-bewitched-pontius-pilate-skinny/ «Pontine: the Italian islands where Odysseus was bewitched, Pontius Pilate skinny-dipped and Mussolini was jailed»], ''The Telegraph''</ref>

Under [[den andre verdenskrig]] var det en tysk garnison på 114 menn stasjonert på øya for å forsvare en viktig [[radar]]stasjon. Om natten til [[5. desember]] [[1943]] snek en [[USA|amerikansk]] torpedobåt seg ubemerket inn i Ventotenes havn og satte 46 amerikanske fallskjermsoldater fra 509. infanteriregiment, fallskjermbataljonen, i land.<ref>Steinbeck, John (1958): ''Once There Was a War'', [https://people.math.ethz.ch/~iozzi/ventotene2015/steinbeck.pdf utdrag fra hendelsene på Ventotene] (PDF)</ref> Soldatene hadde med en lokalkjent fra det italienske fastlandet som møtte den tyske kommandanten og løy overbevisende til ham om at det var et regiment av fallskjermsoldater på øya, og en flåte av [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] skip. Forskrekket oppga den tyske kommandanten sine posisjoner og våpen, og overga seg til den lille amerikanske troppen før han forsto at han hadde tatt feil. Ventotene var frigjort kl. 3 uten at et skudd var blitt avfyrt.

I august [[2016]] hadde den italienske statsminister [[Matteo Renzi]] et møte sammen med den den tyske kansler [[Angela Merkel]] og den franske president [[François Hollande]] på Ventotene for å legge ned en krans på graven til Altiero Spinelli og diskutere [[EU]]s politikk i lys av det påfølgende britiske utmeldelsen fra EU, den såkalte [[brexit]].<ref>Squires, Nick; Foster, Peter (22. august 2016): [http://www.telegraph.co.uk/news/2016/08/22/renzi-hollande-and-merkel-head-to-birthplace-of-european-project/ «Renzi, Hollande and Merkel head to birthplace of European project to map out post-Brexit future»], ''The Telegraph''</ref>