Redigerer Venstresiden (avsnitt)

== Konfliktlinjer i Norge ==
Noen av de viktigste konfliktlinjene som skiller venstresiden er [[pasifisme]]n kontra krigsdeltagelse, parlamentarisme kontra revolusjon, samt utenrikspolitikken og miljø.
De første [[sosialisme|sosialistene]] var enige om at samfunnet trengte en omveltning fra et kapitalistisk system til et sosialistisk. Men det var strid om hvordan dette skulle gjøres. De mest ytterliggående tok til ordet for at arbeiderklassen skulle ta makten ved hjelp av en væpnet revolusjon. Moderate krefter på venstresiden hadde ikke tro på en slik total omveltning og mente samfunnsendring måtte skje innenfor det parlamentatiske [[demokrati]]ets rammer og sakte forandringer. De som stod for dette synet ble kalt [[sosialdemokrati|sosialdemokrater]] og [[demokratiske sosialisme| demokratiske sosialister]]. Mange sosialister hadde ikke tro på bruk av våpen overhodet og ble derfor pasifister.

Den pasifistiske fraksjonen av den sosialistiske bevegelsen kulle senere markere seg sterkt under antikrigs-demonstrasjoner, blant annet under [[vietnamkrigen]] og [[irakkrigen]].

Forskjellen mellom marxistene og sosialdemokratene har eskalert flere ganger. I Norge skjedde dette allerede på 20-tallet da Arbeiderpartiet meldte seg inn i [[komintern]] og støttet seg til en sosialistisk verdensrevolusjon, etter model av marxisme-leninismen, noe som førte til partisplittelse. Etter Arbeiderpartiet meldte seg ut av Komintern brøt den marxistiske fraksjonen seg ut og etablert Norges Kommunistiske Parti (NKP).
På 1960- og [[1970-tallet]] eskalerte striden igjen i konflikten mellom [[Sosialistisk Folkeparti]] (senere [[SV]]) og SUF/ [[Arbeidernes kommunistparti|AKP]]. SF brøt med Arbeiderpartiet etter uenigheter om utenrikspolitikken til Ap, imens SUF brøt med SF grunnet ideologiske uenigheter.

De øvrige konfliktlinjene i Norge har oftest stått mellom de sosialdemokratene og ytre venstreside. Ofte har Ap vært i konflikt med partiene lengre ute på venstresiden. Et eksempel på dette er utenrikspolitikken. Mens partiene ytterst til venstre har vært skeptisk til amerikansk utenrikspolitikk og [[NATO]] har tvert i mot sosialdemokratene, med Ap i spissen, vært en pådriver for allianse med USA og norsk NATO-medlemskap. Dette førte i sin tid til partisplittelse i Arbeiderpartiet i [[1961]] da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble dannet.

En tredje konfliktlinje som kan nevnes er miljø. SV og [[Rødt]] tradisjonelt stått for en grønnere politikk og mest mulig reduksjon av [[klimagasser]]. Ap har derimot vært en pådriver for olje- og gassindutri.