Redigerer Venezia (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Karta över Venedig på 1920-talet (ur Nordisk familjebok).jpg|thumb|Kart over byen fra 1920-tallet|left]]
{{utdypende artikkel|Republikken Venezia}}
Byen oppsto trolig over tid som følge av at befolkningen flyktet til de ugjestmilde myr- og øyområdene da [[Italia|Nord-Italia]] ble plaget av invasjoner fra [[gotere]] og senere [[hunnerne]] ledet av [[Attila]]. Venezia fikk bystatus [[25. mars]] [[421]]. Venezia var under [[eksarkatet Ravenna]] da [[doge]]-tittelen (fra det latinske «dux», leder for [[Bysants]]) først ble brukt på byens overhode. Ifølge offisiell historie og tradisjon var den første dogen i Venezia [[Paolo Lucio Anafesto]], som ble valgt i [[697]].

Det [[bysantiske]] styret i Italia mistet gradvis innflytelse. Venezia lyktes stå imot invasjonsforsøk fra frankernes konge [[Pipin den yngre]], og i en fredsavtale («''[[Pax Nicephori]]''») med sønnen [[Karl den store]] i [[811]] får bystaten i praksis en sterk selvstendig rolle som skiller republikken fra resten av Italia. Doge [[Agnello Particiaco]] (811-827) flyttet byens administrasjon fra [[Malamocco]] til den tryggere [[Rialto]]-øya, der byen ligger i dag.

Klosteret i St. Zacharias, det første doge-palasset med basilikaen St. Markus og byens forsvarsmur (''civitatis murus'') mellom [[Olivolo]] og Rialto satte fart på byutviklingen. I [[828]] økte byens prestisje etter at liket til helgenen Markus (gresk: ''Markos'') var blitt røvet og lagt i den nye [[basilika]]en.

Gradvis framsto Venezia som både sterk og uavhengig. Gjennom den formelle koplingen til Bysants slapp de mye av den føydale slitasjen som preget fastlandet, og den geografiske beliggenheten skjermet byen for militære invasjoner. [[Republikk]]en varte i 1000 år, noe som i seg selv vitner om et slitesterkt politisk regime. Bystaten strakk seg på det meste over store landområder i to verdensdeler, og dominerte Middelhavet. Sjøfart og handel mellom øst og vest skapte enorm velstand og gjorde Venezia til den eneste [[Italienske bystater|italienske bystaten]] som ikke ble invadert, plyndret eller ødelagt. Det vil si, ikke før [[Napoleon]] invaderte Nord-Italia mistet byen sin uavhengighet og republikken ble oppløst i [[1797]].

Etter Napoleons fall tilhørte Venezia [[Østerrike]]. Et kort opprør i [[1848]] ble gjennomført av personer som ville gjenopprette republikken. Byen og tilhørende områder ble en del av Italia i [[1866]] etter at Østerrike hadde tapt [[den østerriksk-prøyssiske krig|den østerriksk-prøyssiske krigen]], fordi seierherren [[Preussen]] hadde lovet bort byen til Kongeriket Italia.

Venezia var tidlig ute med [[Smitte|smittetiltak]] og begynte allerede i 1347 å iverksatte tiltak mot [[pest]] for å hindre smitte fra skip og mannskap som kom fra andre havner. [[Karantene]] (40 dager) skulle både hindre at byens befolkning ble smittet, og hindre spredning til andre steder. Skipene ble holdt i karantene i en isolert havn på en av øyene, der mennesker kunne isoleres på lasarett eller innesperret i en bygning om de ble syke.