Redigerer
Vektoranalyse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Tre dimensjoner=== I et tredimensjonalt, [[euklidsk rom]] hvor punkter angis i et [[kartesisk koordinatsystem]] (''x, y, z'') med basisvektorer '''e'''<sub>''x''</sub>, '''e'''<sub>''y''</sub> og '''e'''<sub>''z''</sub>, kan gradienten av funksjonen {{nowrap|''F''(''x, y, z'') }} uttrykkes ved [[nabla-operator]]en <math> \boldsymbol{\nabla} </math> og skrives som : <math> \boldsymbol{\nabla}F = {\partial F\over \partial x}\mathbf{e}_x + {\partial F\over \partial y} \mathbf{e}_y + {\partial F\over \partial z}\mathbf{e}_z </math> Da nabla er en vektoroperator, kan den virke på et [[vektorfelt]] '''A'''(''x, y, z'') = ''A<sub>x</sub>'' '''e'''<sub>''x''</sub> + ''A<sub>y</sub>'' '''e'''<sub>''y''</sub> + ''A<sub>z</sub>'' '''e'''<sub>''z''</sub> på to forskjellige måter.<ref name = Spiegel> M. R. Spiegel, ''Vector Analysis'', Schaum's Outline Series, New York, (1959).</ref> Enten kan den kombineres med dette ved et skalert [[indreprodukt]] eller ved et vektorielt [[kryssprodukt]]. Den første muligheten gir opphav til [[divergens]]en : <math> \boldsymbol{\nabla}\cdot\mathbf{A} = {\partial A_x\over\partial x} + {\partial A_y\over\partial y} + {\partial A_z\over\partial z} </math> av vektorfeltet som er en skalar størrelse. Derimot ved bruk av den andre muligheten basert på vektorproduktet, finner man [[curl]] av feltet som er et nytt vektorfelt. Fra definisjonen av kryssproduktet kan denne vektorderivasjonen skrives som : <math> \begin{align}\boldsymbol{\nabla}\times\mathbf{A} &= \left(\frac{\partial A_z}{\partial y} - \frac{\partial A_y}{\partial z}\right)\mathbf{e}_x + \left(\frac{\partial A_x}{\partial z} - \frac{\partial A_z}{\partial x}\right)\mathbf{e}_y + \left(\frac{\partial A_y}{\partial x} - \frac{\partial A_x}{\partial y}\right)\mathbf{e}_z \\ &= \left|\begin{matrix} \mathbf{e}_x & \mathbf{e}_y & \mathbf{e}_z \\ \partial_x & \partial_y & \partial_z \\ A_x & A_y & A_z \end{matrix}\right| \end{align}</math> Hvis vektoren '''A''' er en gradient slik at man kan skrive '''A''' = '''∇''' ''F'', vil curl til vektoren bli null. Da er hver komponent gitt som ''A<sub>k</sub>'' = ∂''<sub>k</sub>F'' slik at den første komponenten til dens curl er {{nowrap|('''∇''' × '''A''')<sub>''x''</sub> {{=}} ∂''<sub>y</sub>A<sub>z</sub>'' - ∂''<sub>z</sub>A<sub>y</sub>''}} = {{nowrap|(∂<sub>''y''</sub>∂<sub>''z''</sub> - ∂<sub>''z''</sub>∂<sub>''y''</sub> )''F'' {{=}} 0}} da rekkefølgene til de partiellderiverte er uten betydning. Dermed er denne komponenten null og på samme måte de andre. Man har da generelt : <math> \boldsymbol{\nabla}\times\boldsymbol{\nabla}F = 0 </math> Divergensen av en gradient er ikke lik med null, men definerer [[Laplace-operator]]en : <math> \boldsymbol{\nabla}\cdot\boldsymbol{\nabla}F = \nabla^2F = {\partial^2 F\over\partial x^2} + {\partial^2 F\over\partial y^2} + {\partial^2 F\over\partial z^2}</math> Derimot er divergensen av en curl alltid lik null. Det følger fra identiteten : <math> \boldsymbol{\nabla} \cdot (\boldsymbol{\nabla}\times\mathbf{A} ) = 0 </math> som vises ved å eksplisitt skrive ut divergensen til vektoren som er curl av '''A'''. Den består av seks termer som gjensidig kansellerer hverandre.<ref name = Spiegel/> Det vektorielle produktet av to vektorer eksisterer bare i rom med tre dimensjoner. Man kan derfor ikke uten videre benytte curl i rom med høyere dimensjoner enn {{nowrap|''N'' {{=}} 3}}. Denne begrensningen eksisterer ikke for divergensen av vektorfelt som kan defineres på samme måte som i tre dimensjoner.<ref name = Boas/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter