Redigerer Veikryss (avsnitt)

== Plankryss ==
De fleste veikryss er plankryss. Her møtes veiene på samme plan, slik at det uten videre er mulig å skifte fra en veien til en annen. Trafikken i slike kryss reguleres av [[trafikkregler]]. I mange kryss reguleres trafikken av [[veiskilt|skilt]] eller [[trafikklys]]. Dersom slike ikke finnes, gjelder høyreregelen i Norge, dette betyr at kjøretøy har vikeplikt for trafikk fra høyre.

Plankryss brukes der hastighetene er moderate, oftest 80&nbsp;km/t eller lavere. Følgende former for plankryss forekommer i Norge:
*T-kryss og X-kryss uten lysregulering – med den vanlige regelen om vikeplikt for kjøretøy fra høyre, eller den ene veien er skiltet som forkjørsvei. De kan utvides med egne kjørefelt for høyresvingende og venstresvingende kjøretøy, [[trafikkøy]]er, egne passeringsfelt osv.<ref>Håndbok H17: C.1: Utforming av T- og X-kryss</ref>. T-kryss og X-kryss er mest aktuelt der minst én av veiene har beskjeden trafikkmengde. Statens vegvesen anbefaler uregulerte X-kryss bare ved fartsgrense <60&nbsp;km/t.
*[[Lyskryss|Lyskryss.]] [[Trafikklys]]ene overstyrer de alminnelige vikeplikt-/forkjørsreglene og ev. skilting. De brukes oftest der minst to veier har betydelig trafikkmengde, men helst hvis hastigheten er 60&nbsp;km/t eller lavere. Trafikklys har ofte lydsignaler for å hjelpe blinde og svaksynte over veien.
*Rundkjøringer. Disse har større kapasitet enn andre plankryss med samme areal, og de gir mindre start-og-stopp og hakkete kjøring (og dermed mindre forurensninger), og de medfører betydelig færre alvorlige ulykker<ref>Trafikksikkerhetshåndboken, s. 103-105</ref>. De egner seg imidlertid ikke ved hastigheter over ca. 60&nbsp;km/t. I Norge er rundkjøringer blitt langt vanligere siden 1980-årene.