Redigerer Vei (avsnitt)

===Konstruksjon===
I [[Mesopotamia]] ble noen veier i byene brolagt med steinplater omkring 2000 år [[f.Kr.]]. Romernes veier ble anlagt ved at et lag småstein ble lagt på hardtrampet jord, og trampet til en hard overflate som buet svakt slik at vann rant av; en del veier ble brolagt med flate steiner. Romersk veibygging ble kopiert av veiingeniører i Frankrike på [[Napoléon Bonaparte|Napoleons]] tid. På 1800-1900-tallet tok veianleggene i bruk [[tjære]], [[asfalt]] og [[betong]]. Fra 1810 tok [[Makadamisering|MacAdam]] i bruk [[Pukkverk|pukkstein]] i bunnen og dekket denne med mindre steiner som ble jevnet ut med sand. Ideen om å binde sammen overflaten med tjære eller asfalt skal ha oppsatt ved en tilfeldighet da en tønne tjære veltet og innholdet rant ut. I 1854 ble noen gater i Paris asfaltert, og i 1888 fikk veier i [[Wrocław]] betongdekke. På 1900-tallet ble motorveier laget av pukk, stein og sand dekket av asfalt eller betong.<ref name="DetBeste1994">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Det Bestes faktabok | isbn = 8270102539 | utgivelsessted = no# | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042348056 | side = }}</ref>

I de fleste stater i Europa ble det fra ca. 1600 anlagt et sammenhengende nett av kjørbare veier. De fikk etterhvert en bedre teknisk standard med solide fundamenter, jevnere og mer slitesterke [[veidekke]]r, og grøfter for [[drenering]]. Til veinettet ble det knyttet [[skysstasjon]]er, og det ble opprettet offentlige organer for anlegg og vedlikehold.  

Med framveksten av [[bilisme]]n på 1900-tallet skjøt veibyggingen for alvor fart. Gamle veier ble rettet ut og utvidet i bredden og fikk bedre dekker med [[makadamisering]], [[brolegning]], [[asfalt]] eller [[betong]]. [[Motorvei]]er reservert for motorkjøretøyer med høy [[hastighet]] ble fra 1930-årene anlagt utenom byer og tettsteder, med separate [[kjørefelt]]er i hver retning, og uten kryssende trafikk.