Redigerer Ved Idas grav (avsnitt)

==Teksten==
Teksten varierer en del både på grunn av forskjellige oversettelser og fordi den har vært muntlig tradert. Denne er hentet fra et [[skillingstrykk]] datert 1902, hvor også visene «Skön Cecilia» og «Den skjønne Ragna» medfølger. 

# Mosbedekket hytte sto ved Heklas fot<br />ville graner svaiede ved fjellets rot<br />Men der inne sorgfullt minne, stormen sakte rides av<br />hist ved stranden står et kors på Idas grav. 
# Alfred skjønn, som våren dro til fremmed land<br />blek med bitre tårer Ida gret på strand<br />Gå å stride, glem ei Ida, kjærlighetens sterke bånd<br />De vil holde Gud oss leder ved sin hånd. 
# Året gikk sin bane tvende ganger om<br />Savnet ble en vane ingen Alfred kom<br />Stakkars Ida kvaler lider dølger smerten for sin far<br />Ensom kraft å stride hennes hjerte bar 
# Ida gikk til stranden ensom med sitt savn<br />Og i sanden skrev hun ofte Alfreds navn<br />Morgenstunden middagstunden Ida venter ennu her<br />Månens bleke stråler finner henne der 
# Skyhøy bølger farer over havets bryn<br />Torden heftig svarer lynet deler skyn<br />Et skip nu føres nødrop høres, vraket slynges i mot land<br />og på bølger føres mange frelst til strand 
# Men det syn som Ida nu fikk se<br />var sin Alfred død på stranden hvit som sne<br />På kne hun faller og hun roper: Alfred jeg vil gå med deg<br />Inn i døden livet er ei mer for meg 
# Og sin hand hun lagde i sin faders hand<br />ømt farvel hun sagde dro til dødens land<br />Dødens engel kaller henne, med sitt smertens hårde bud<br />Samme engel bringer Idas sjel til Gud