Redigerer Vebjørn Sand (avsnitt)

== Kunstprosjekter ==
{{opprydding|Artikkelen har stort innslag av Sands egenerklæringer om arbeidene. Wikipedia behøver ikke å være plattform for dette.}}
=== Trollslottet ===
Etter at Sand hadde deltatt på to ekspedisjoner til [[Antarktis]], til [[Dronning Maud Land|Dronning Mauds Land]] i 1993/94 og til [[Sør-Rondane (Dronning Maud Land)|Sør-Rondane]] i 1996/97, utførte han i 1997 sitt første offentlige utendørs kunstprosjekt. I samarbeid med teamet som stod bak åpningsseremonien for de Olympiske vinterleker på [[Vinter-OL 1994|Lillehammer i 1994]], skapte Sand et «mini-Antarktis» på høyden ved Frognerseteren i Oslo. Trollslottet var satt sammen av ti 26 meter høye «isfjell,» opplyst både innenfra og utenfra, plassert i en sirkel, der hvert isfjell illustrerte Arnesteinen, et fjell som stiger opp fra isen på Antarktis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/iskald-fantasi/65429309|tittel=Iskald fantasi|besøksdato=2021-05-23|dato=1997-12-20|fornavn=FRANK|etternavn=HELGESEN|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Inne i Trollslottet var Sands malerier fra Antarktisekspedisjonene utstilt i glass-montre som illustrerte is med snø og iskrystaller. Besøkende kunne gå inn i Trollslottet og oppleve bildene i en atmosfære gjenskapt tilnærmet som den Sand malte dem i. I løpet av tre måneder vinteren 1997/98 besøkte {{formatnum:180000}} mennesker Trollslottet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=Yt1aKuHYOgM|tittel=- YouTube|besøksdato=2021-05-23|verk=www.youtube.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/fineart/docs/k_201005/25|tittel=KUNST 05/2010|besøksdato=2021-05-23|etternavn=1123329|språk=en|verk=Issuu}}</ref>

=== Keplerstjernen ===
{{Utdypende artikkel|Keplerstjernen}}
Vebjørn Sands neste offentlige utendørs kunstprosjekt var Keplerstjernen, en permanent 45 meter høy kunstinstallasjon ved [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn (Gardermoen)]]. Den ble bestilt av [[Christian Ringnes]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.estatenyheter.no/aktuelt/vebjorns-stjernesmell-pa-gardermoen/131904|tittel=(+) Vebjørns stjernesmell på Gardermoen|besøksdato=2021-05-23|dato=1999-05-31|etternavn=NæringsEiendom|språk=no|verk=www.estatenyheter.no}}</ref> Stjernen ble en heder til [[Leger Uten Grenser|Leger uten grenser]], vinner av [[Nobels fredspris|Nobels Fredspris]] i 1999, derav navnet Fredsstjernen.<ref>{{Kilde avis|tittel=TRAVEL ADVISORY; After 500 Years, Leonardo Gets His Bridge|url=https://www.nytimes.com/2001/12/09/travel/travel-advisory-after-500-years-leonardo-gets-his-bridge.html|avis=The New York Times|dato=2001-12-09|besøksdato=2021-05-23|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Eric P.|etternavn=Nash}}</ref>

Keplerstjernen har også vært lyst opp i ulike farger i forbindelse med forskjellige markeringer, som da den lyste rosa i solidaritet med brystkreftaksjonen Rosa sløyfe.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rb.no/1-95-7623562|tittel=Derfor er Keplerstjernen rosa|besøksdato=2021-05-23|dato=2014-10-05|fornavn=Marius Wærhaug|etternavn=Madsen|språk=no|verk=Romerikes Blad}}</ref> Selve stjernen er basert på en utforming av [[Johannes Kepler]] og er en videreutvikling av ikosaederet, som er ett av fem [[Platonsk legeme|platonske legemer]]. 

Stjernen består av 102 stålrør og 13 stålkuler som er skrudd sammen ved hjelp av forborede gjengehull i kulene og bolter i hver stavende. Stjernespissene er sveist sammen. På stålskjelettet er det på de 20 stjernearmene montert krakelerte glassplater. Stjernens diameter er 15m. 

Den er boltet til en betongsokkel bestående av tre trekantede 30 meters høye etterspente betongsøyler. Det kraftige lyset på 20 000 kw gjør at stjernen er synlig flere kilometer unna i mørket. Stjernen er plassert på tre tretti meter høye betongsøyler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aaj.no/prosjekter/fredsstjernen/|tittel=Fredsstjernen|besøksdato=2021-05-23|språk=nb-NO|verk=Aas-Jakobsen AS}}</ref> 

=== Altersmykket i nye Jessheim kirke ===
Altersmykket i [[Jessheim kirke]] er en forvandlet Keplerstjerne tilpasset et liturgisk rom og er skapt av kunstnerbrødrene Eimund og Vebjørn Sand, med faren Øivind Sand som rådgiver. Kjernen i altersmykket i Jessheim kirke er et [[ikosaeder]]. Det dannes av 20 likesidede trekanter. Ikosaederet er et av de fem platonske legemer som [[Platon]] beskriver i dialogen [[Timaios]].<ref>{{Kilde www|url=https://sandatelier.no/stjernegalleri/altersmykket.html|tittel=Altersmykket|besøksdato=2021-05-23|verk=Sandatelier}}</ref>

I verket [[Harmonices Mundi]] videreutvikler [[Johannes Kepler|Kepler]] den greske romformen ikosaeder til en stjerne. Brødrene Sand har i altersmykket forvandlet Keplerstjernen om til et kors. Altersmykkets sentrale idé er å tolke det atmosfæriske lyset som flommer ned i kirkerommet over alteret. Verket er laget i gjennomsiktige materialer som bryter lyset som kommer ovenfra.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/reportasje/2017/02/28/brodrene-sand-vil-fornye-kirkerommet/|tittel=Brødrene Sand vil fornye kirkerommet|besøksdato=2021-05-23|fornavn=Av Kjersti|etternavn=Juul|fornavn2=Alle foto: Erlend|etternavn2=Berge|etternavn3=vartl|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref>

=== Leonardo da Vinci-broen ===
{{Utdypende artikkel|Da Vinci-broen}}
I 1996 så Sand [[Leonardo da Vinci|Leonardo da Vincis]] tegninger av en foreslått bro som skulle krysse elvemunningen [[Det gylne horn]], som munner ut i Bosporos-stredet i det sentrale Istanbul i Tyrkia. Broen hadde et spenn på 366 m og var 24 m bred, og ville være den største broen til da i historien. Skissen fra 1502 var laget for Sultan [[Bayezid II]], men broen ble aldri bygget, fordi sultanen mente en slik konstruksjon, ville være umulig å virkeliggjøre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/davidbressan/2019/10/23/more-than-500-years-ago-leonardo-da-vinci-designed-an-earthquake-proof-bridge/|tittel=More Than 500 Years Ago Leonardo da Vinci Designed An Earthquake-Proof Bridge|besøksdato=2021-05-23|fornavn=David|etternavn=Bressan|språk=en|verk=Forbes}}</ref> Etter å ha avvist designen prøvde Bayezid å rekruttere Leonardos rival, [[Michelangelo]], som nylig var ferdig med statuen av David i Firenze. Michelangelo nektet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.artnews.com/art-in-america/aia-reviews/missed-connections-novel-imagines-michelangelo-istanbul-60154/|tittel=Missed Connections: A Novel Imagines Michelangelo in Istanbul|besøksdato=2021-05-23|dato=2019-01-22|fornavn=Dennis|etternavn=Zhou|fornavn2=Dennis|etternavn2=Zhou|språk=en-US|verk=ARTnews.com}}</ref>

Da Sand så tegningene av broen, ble han grepet av prosjektet og sa at det var som å finne en symfoni av Mozart som aldri var fremført.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/_-det-er-som-a-fa-bygge-i-roma-1.11663247|tittel=– Det er som å få bygge i Roma|besøksdato=2021-05-23|dato=2014-04-16|fornavn=Anette|etternavn=Torjusen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etter seks års samarbeid med et team av ingeniører og arkitekter hadde han skapt en 110 meter lang Leonardo-bro. Nesten 500 år etter Leonardo da Vincis originale skisse, ble broen fullført og åpnet av [[Sonja av Norge|Dronning Sonja]] i 2001.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/dronningen-apnet-leonardo-da-vinci-brua-1.526319|tittel=Dronningen åpnet Leonardo da Vinci-brua|besøksdato=2021-05-23|dato=2001-10-31|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[The Wall Street Journal]] skrev følgende om Sands arbeider og mål med broen: «He wanted not only to unite past with present, but also to remind the world that technology is at its best when it is informed with a sense of the transcendental. He saw his and da Vinci's bridge as ‘a meeting between heaven and earth, between the spiritual and the material realms.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Spanning Past and Present|url=https://www.wsj.com/articles/SB113113585415688626|avis=Wall Street Journal|dato=2005-11-05|besøksdato=2021-05-23|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Jan|etternavn=Morris}}</ref>

Siden åpningen har Leonardo da Vinci-broen fått internasjonal anerkjennelse og blitt omtalt i publikasjoner som The New York Times, The Wall Street Journal, The Guardian, Travel + Leisure.<ref>{{Kilde avis|tittel=TRAVEL ADVISORY; After 500 Years, Leonardo Gets His Bridge|url=https://www.nytimes.com/2001/12/09/travel/travel-advisory-after-500-years-leonardo-gets-his-bridge.html|avis=The New York Times|dato=2001-12-09|besøksdato=2021-05-23|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Eric P.|etternavn=Nash}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2001/nov/01/engineering.internationaleducationnews|tittel=Da Vinci comes to life 500 years on|besøksdato=2021-05-23|dato=2001-11-01|fornavn=Doug Mellgren in|etternavn=Oslo|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.travelandleisure.com/travel-guide/akershus/things-to-do/leonardos-bridge|tittel=Leonardo's Bridge|besøksdato=2021-05-23|etternavn=https://plus.google.com/+travelandleisure/posts|språk=en|verk=Travel + Leisure}}</ref> Den er også blitt kåret til en av de fem kuleste broene på jorden, av Wired magazine.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spanning the Globe|url=https://www.wired.com/2005/01/bridge-2/|avis=Wired|besøksdato=2021-05-23|issn=1059-1028|språk=en-US}}</ref>

I 2006 var en modell i stål av Leonardo-broen utstilt i [[Victoria and Albert Museum]] i London.<ref>{{Kilde www|url=https://www.flickr.com/photos/swamibu/289269862/|tittel=Leonardo Da Vinci bridge|besøksdato=2021-05-23|dato=2006-11-03|etternavn=Farrukh}}</ref>

=== Leonardo da Vinci-broen i is - Miljøengasjement ===
Etter den opprinnelige Da Vinci-broen i Norge, fortsatte Vebjørn å jobbe med Leonardos helhetstenkning og brukte prosjektet til å diskutere [[global oppvarming]]. Sand ble også inspirert av fredsprisvinner [[Al Gore]] til å rette fokus mot global oppvarming. Gore hevdet at nordmenn har et spesielt ansvar for miljøet ettersom de pumper opp olje fra Nordsjøen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/47vEe/broen-som-ingen-faar-se|tittel=Broen som ingen får se|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Isbroene ble satt opp for å dramatisere de smeltende isbreene på Antarktis på grunn av klimaendringer. Broene ble reist i is i Dronning Maud Land i Antarktis (2006), utenfor [[FN-bygningen]] i New York (2008),<ref>{{Kilde avis|tittel=U.N. ice bridge reminder of melting Antarctica|url=https://www.reuters.com/article/environment-climate-un-ice-bridge-dc-idUSN1743109620071218|avis=Reuters|dato=2007-12-18|besøksdato=2021-05-23|språk=en|fornavn=Reuters|etternavn=Staff}}</ref> I [[Ilulissat]], Grønland (2009) og under [[FNs klimakonferanse 2009|FNs klimakonferanse]] i København (2009).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/norsk-iskunst-pa-gronland-1.6423819|tittel=Norsk iskunst på Grønland|besøksdato=2021-05-23|dato=2009-01-08|fornavn=Dan Robert|etternavn=Larsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/klima/isbroen-pa-plass-i-kobenhavn-1.6897679|tittel=Isbroen på plass i København|besøksdato=2021-05-23|dato=2009-12-05|fornavn=Tone|etternavn=Staude|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Leonardo da Vinci-broen ved Château Du Clos Lucé i Frankrike ===
Sand oppførte Leonardo-broen som en gangbro i tre ved [[Clos Lucé|Château Du Clos Lucé]] i [[Amboise]] i Loiredalen i Frankrike i 2016, der Leonardo da Vinci bodde og virket de siste tre år av sitt liv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/1Bo6J/vebjoern-sand-aapner-enda-en-bro-denne-gangen-i-leonardo-da-vincis-egen|tittel=Vebjørn Sand åpner enda en bro. Denne gangen i Leonardo da Vincis egen hage.|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Broen er ca to meter bred og ni meter lang. Rundt 3500 arbeidstimer ligger bak arbeidet.

Anført av tjenestemenn fra Clos Lucé, og med råd fra Vebjørn Sand, ble rundt 30 fagpersoner samlet for å realisere broprosjektet. Den ble designet av Armedieval CCB Compagnons du Devoir i samarbeid med Sand.<ref>{{Kilde pressemelding|tittel=press-release-golden-horn-bridge|url=http://www.vinci-closluce.com/file/press-release-golden-horn-bridge.pdf|dato=17. juni 2016|utgiver=Le Château du Clos Lucé}}</ref>

=== New York City ===
Med ønsker om å utforske den internasjonale kunstverdenen og å forbedre sine malertekniske ferdigheter forlot Sand Norge og flyttet til [[New York]] i USA i 2000. Han leide et studio i [[TriBeCa|Tribeca]] på nedre Manhattan hvor han på nytt dedikerte seg til malerkunsten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/75n58/en-sand-mann|tittel=En Sand mann|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Han studerte ved The Art Students League of New York, der han var elev av de amerikanske malerne Ronald Sherr, Peter Cox, Michael Burban og Frank Porcu.

Etter å ha bodd i New York i 10 år, bestemte Sand seg, sammen med sine samarbeidspartnere for å etablere et galleri på Manhattan. De leide et gammelt vaskeri som de pusset opp. I første etasje la de et originalt gulv fra et 700 hundre år gammelt kinesisk tempel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/2-2.952-1.1788409|tittel=Vebjørn Sand åpner sin største utstilling noensinne|besøksdato=2021-05-23|dato=2009-10-07|fornavn=Anette|etternavn=Torjusen|språk=no|verk=Fredriksstad Blad}}</ref> I andre etasje brukte de marmor og på grunn av vekten måtte hele bygningen forsterkes med stålramme. I femte etasje ble det bygget en vindeltrapp som førte til taket. Hele konstruksjonen tok tre år å fullføre. I 2009 åpnet Galleri Sand i West Village.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/2-2.952-1.1787693|tittel=Grand opening for Sand og Aulie|besøksdato=2021-05-23|dato=2009-10-11|fornavn=Anette|etternavn=Torjusen|språk=no|verk=Fredriksstad Blad}}</ref>

=== Å bli mann ===
I New York i 2008 begynte Sand å arbeide med en serie malerier som tok for seg moderne, vestlige, maskuline idealer. Idealer som sentrerer rundt ego, grådighet og ambisjoner, med fravær av visjoner utover seg selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/75n58/en-sand-mann|tittel=En Sand mann|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Inspirert av arbeidet til den amerikanske poeten [[Robert Bly]], tok utstillingen opp eldre tiders initiasjonsriter, som bidro til å kanalisere spirende maskulinitet fra ung til voksen - i kontrast til vår ungdomssentrerte kultur, det Bly kalte The Sibling Society. Å bli mann hadde sin debututstilling på Galleri Sand i mai 2008.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/i/z7PQr/aa-bli-mann|tittel=Å bli mann|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Scener fra andre verdenskrig – Individets valg ===
I New York i 2011 gikk Vebjørn Sand i gang med å male serien «Scener fra andre verdenskrig», en samling malerier med fokus på andre verdenskrig og på individets valg. Sand påpekte at selv om det er laget mange filmer og dokumentarserier og skrevet mange bøker om krigen, er det lite malerier eller kunstverk om 2. verdenskrig.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.scenesfromthesecondworldwar.com/artists-statement|tittel=Scenes from the Second World War - Exhibition by Vebjørn Sand {{!}} Artists's Statement|besøksdato=2021-05-23|verk=www.scenesfromthesecondworldwar.com}}</ref>

Inspirert til å undersøke den menneskelige siden av konflikten, hadde Vebjørn som mål å stille disse spørsmålene: Hvordan kunne sivilisasjonen kollapse så fullstendig? Og hva betyr det å være et menneske?<ref name=":1" />

Snarere enn å skildre blodige scener og redsler, valgte Sand avgjørende øyeblikk fra krigen, der individer tar skjellsettende valg. Øyeblikk der både individets moral og medmenneskelighet blir satt på prøve. Som i hovedmaleriet «Breakfast (ondskapens banalitet)», som fremstiller den hemmelige [[Wannsee-konferansen]] der «den endelige løsning på det jødiske spørsmål» ble vedtatt, i januar 1942.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/21XEv/sterke-historiemalerier-fra-vebjoern-sand|tittel=Sterke historiemalerier fra Vebjørn Sand|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Og som i historien om [[Josef Schulz-myten|Josef Schulz]], den tyske soldaten som ifølge myten selv skal ha blitt skutt av «sine egne» da han nektet å henrette noen fanger fra Jugoslavia. Han kastet sin hjelm og sitt våpen og stilte seg opp på rekken med dem og ble skutt. Sand har også malt [[Traute Lafrenz]], som var medlem av den tyske motstandsgruppen [[Den hvite rose]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/helg/2012/10/15/aksjonskunstneren/|tittel=Aksjonskunstneren|besøksdato=2021-05-23|fornavn=Av Hanne Mauno og Marte|etternavn=Gjærde|fornavn2=Vårt|etternavn2=L|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Om bildeserien uttalte Sand: «Jeg bruker impresjonistiske, lette, fargerike scener, med mye grønt. Nesten slik at man kan assossiere med et [[Skagenmalerne|Skagen-maleri]] eller fransk [[impresjonisme]]. Dette er for å gi bildet dimensjon av dag og natt i menneskepsyken. Vise hvordan ondskapen skjules bak overflaten under romantiske omgivelser. Det er et idyllisk bilde, som skjuler noen av verdenshistoriens verste massemordere.»<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/millionsalg-for-vebjorn-sand-1.11466050|tittel=Millionsalg for Vebjørn Sand|besøksdato=2021-05-23|dato=2014-01-13|fornavn=Anette|etternavn=Torjusen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Utstillingen åpnet i New York 10. november 2011. Del to åpnet 3. mai 2012, med flere nye malerier. 

Hovedmaleriet fra Wannsee-konferansen og to andre malerier fra utstillingen ble i 2012 solgt til den amerikanske kunstsamleren Raymond J. Learsy og hans kone Melva Bucksbaum for 2,1 millioner kroner. Et annet maleri fra utstillingen ble solgt til en anonym amerikansk avisutgiver for opp mot 1 million kroner.<ref name=":2" />

De 22 maleriene i serien var imidlertid ikke uten kontrovers. Den amerikanske kunstprofessoren og kunstkritikeren Donald Kuspit skrev om utstillingen og rådet Sand til å ta utstillingen til Tyskland. Men etter å ha kontaktet tyske kuratorer, ble Kuspit informert om at ingen av galleriene kunne vise frem Sands arbeid. Ifølge Sand ville motivene og temaene være for «smertefulle» å vise for tyskerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/tysk-motstand-mot-sand-kunst-1.7903785|tittel=Tysk motstand mot Sand-kunst|besøksdato=2021-05-23|dato=2011-12-07|fornavn=Anette|etternavn=Torjusen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Utstillingen «Scener fra andre verdenskrig – Individets valg» åpnet i mars 2015 i Oslo og var Sands største utstilling i Norge på 8 år, serien hadde vokst til å omfatte 50 malerier.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2015/03/20/solbelyst-uhygge/|tittel=Solbelyst uhygge|besøksdato=2021-05-23|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Om denne utstillingen sa kritikeren Stig Andersen «Jeg synes hans serie fra andre verdenskrig er sterk og han klarer å skape troverdige stemninger.» «Dette har helt klart vært den rette veien for han å gå. Flere av maleriene har et gripende innhold.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/vebjorn-sand-far-ros-av-sin-argeste-kritiker-1.12271332|tittel=Vebjørn Sand får ros av sin argeste kritiker|besøksdato=2021-05-23|dato=2015-03-20|fornavn=Anette|etternavn=Torjusen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Guernica – et vendepunkt ===
Vebjørn Sands neste store maleri-serie, var arbeidene som tok for seg tyskernes angrep på den spanske byen [[Gernika|Guernica]] under den [[Den spanske borgerkrig|spanske borgerkrigen]] i april 1937, i forkant av 2. verdenskrig. Begrepene «teppebombing» og «blitzkrig» ble introdusert. Guernica var den første byen som ble bortimot utslettet i et angrep fra lufta av [[Legion Condor]], det skjedde 26. april 1937. Mindre enn én prosent av bygningene stod igjen uskadd. I tillegg til det offisielle dødstallet på 1654 drepte ble mange for alltid begravd under ruinene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Guernica, et vendepunkt|url=https://www.facebook.com/vebjornsand/videos/guernica-et-vendepunkt/1572474969451850/|språk=nb|besøksdato=2021-05-23}}</ref>

Picasso malte sitt kjente verk «Guernica» allerede to måneder etter bombingen. Sand mener bildet er blitt mer kjent enn selve hendelsene. Sand ville sette fokus på individet og hva som styrer dets handlinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/AKv7z/fra-guernica-i-1937-til-aleppo-i-2017-frykten-for-den-totale-utslette|tittel=Fra Guernica i 1937 til Aleppo i 2017. Frykten for den totale utslettelse fra luften|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Han begynte på arbeidene i begynnelsen av april 2014, og utstillingen ble åpnet på Galleri Sands 10-årsjubileum i West Village, New York City. Den ble vist i Oslo 26. april 2017, på dagen 80 år etter angrepet på Guernica. Sand foretok flere studieturer for å male i landskapet rundt Guernica og [[Baskerland]]. Han malte 70 verk til utstillingen. Maleriene var hans stilistiske grep i skjæringspunktet mellom realisme og impresjonisme og inkluderer motiver og malemåter inspirert av kunstnere som [[Edvard Munch]] og [[Pierre-Auguste Renoir]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2017/04/28/gar-seg-vill-i-guernica-tragedien/|tittel=Går seg vill i Guernica-tragedien|besøksdato=2021-05-23|fornavn=Av Lars|etternavn=Elton|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Han hadde rådgivere, blant andre professor Xabier Irujo, som har skrevet boken «''The Market Day Massacre''».<ref>{{Kilde www|url=https://www.pressreader.com/norway/aftenposten/20170426/282016147215784|tittel=PressReader.com - Your favorite newspapers and magazines.|besøksdato=2021-05-23|verk=www.pressreader.com}}</ref> Sand møtte og portretterte tidsvitnet Luis Iriondo, som var 14 år da han opplevde angrepet på Guernica.<ref>{{Kilde www|url=https://arkiv.klassekampen.no/article/20170802/ARTICLE/170809991|tittel=Hvordan male krigsbilder|besøksdato=2021-05-23|fornavn=Vebjørn|etternavn=S|verk=Klassekampen}}</ref>

=== Roseslottet ===
{{Utdypende artikkel|Roseslottet}}I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945. Roseslottet markerer dette og er en kunstinstallasjon og et [[Pedagogikk|pedagogisk]] prosjekt som vil fortelle historien om okkupasjonen av Norge.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://roseslottet.no/visjonen/|tittel=Visjonen|besøksdato=2021-05-23|språk=nb-NO|verk=Roseslottet 2020}}</ref>

Initiativtakere til prosjektet er kunstnerne Vebjørn og Eimund Sand. Mentor for Roseslottet var tidligere sjef for [[Etterretningstjenesten]], nå avdøde [[Kjell Grandhagen]]. Han uttalte under offentliggjøringen av prosjektet: «Det er en flott, verdig, moderne kunstinstallasjon, som gjennom 13 måneder vil glede Norges befolkning, unge som gamle – og som vil minne oss om et kapittel i historien vi håper vi aldri vil oppleve igjen. Men først og fremst skal Roseslottet minne oss om de verdiene i samfunnet vårt som vi må verne om og aldri ta for gitt.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/AdraME/vebjoern-sand-lanserer-omstridt-kunstinstallasjon-paa-frognerseteren|tittel=Vebjørn Sand lanserer omstridt kunstinstallasjon på Frognerseteren: – Jeg bryr meg lite om kritikken|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Kunstparken blir 75 meter i diameter, og er omkranset av 90 malerier med motiver hovedsakelig fra andre verdenskrig i Norge, malt av Vebjørn Sand. En vei, formet som en spiral inn mot sentrum av kunstparken, markerer en historisk vandring fra antikken til vår tid og ender med en visjon om fremtiden ved «De ufødtes stjerne», en geometrisk kunstinstallasjon.<ref name=":4" />

Fem konstruksjoner av «gull» symboliserer de fem krigsårenes kamp for frihet og demokrati og hedrer motstandskampen i Norge. I midten står den 30 meter høye Kongebjerka og peker på [[Kongens første nei|Kongens nei]].<ref name=":4" />

Sand har også malt en serie portretter som skildrer tidsvitnene, noen av de siste gjenlevende motstandsfolkene fra okkupasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/slik-hyller-vebjorn-sand-krigsveteranen-nora-hauge-_99__-_-foler-eg-har-levd-med-deg-dag-og-natt-1.15463839|tittel=Slik hyller Vebjørn Sand krigsveteranen Nora Hauge (99): – Føler eg har levd med deg dag og natt|besøksdato=2021-05-23|dato=2021-05-09|fornavn=Oddgeir|etternavn=Øystese|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Roseslottet blir reist på samme tomt som Sands Antarktis-inspirerte Trollslottet i 1997/98, på høyden ved [[Frognerseteren]]. Navnet Roseslottet henspiller på, og er til ære for den tyske motstandsbevegelsen [[Den hvite rose]]. Roseslottet er en ideell stiftelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/vebjorn-sand-bruker-millioner-pa-gigantprosjekt/70964407|tittel=Markerer 80-årsdagen for angrepet på Norge|besøksdato=2021-05-23|dato=2019-04-09|fornavn=Anders|etternavn=Grønneberg|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> 

Roseslottet skulle åpnet på 75-årsdagen for frigjøringen, den 8. mai 2020. På grunn av Covid-19, ble åpningen forskjøvet til 13. juni 2020.

=== Offentlig kunstpolitikk ===
I 1991 uttalte Sand i [[NRK|NRKs]] debattprogram [[Antenne Ti|Antenne ti]] at «ingen av professorene på akademiet kan tegne en hånd.» De var flere elever som var frustrerte over [[Modernisme|modernistisk]] ensretting og ønsket derfor professorstillinger i den [[Figurativ kunst|figurative]] disiplinen.<ref name=":0" />

Da en ny [[Liste over Norges kulturministre|kulturminister]] i Norge tok over statsrådsposten i 2013, uttalte Sand at han håpet på en ny debatt om hvordan det offentlige kulturbudsjettet skulle brukes, og antydet behov for en total endring i kultursektoren. Sand hevdet at kunstpolitikken i Norge siden slutten av 60-tallet har blitt dominert av modernistene og «venstresiden» og at de har sittet med den kunstpolitiske makten i Norge. Det betyr at de har kontrollert tildeling av offentlige midler til kunstlivet og fordeling av stipender, og offentlige utsmykninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/_-kunstlivet-trenger-en-hjernevask-1.11297360|tittel=– Kunstlivet trenger en hjernevask|besøksdato=2021-05-23|dato=2013-10-14|fornavn=Hermund Lybeck|etternavn=Kjernli|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I 2019 ble debatten om offentlig kunstpolitikk, og vilkåret for klassisk figurative kunstnere, igjen aktualisert, Sand uttrykte i et innlegg i [[Aftenposten]] «På 70-tallet ble modernismen offisiell statskunst i Norge.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1nvaoM/vi-blir-fordoemt-som-bakstreverske-reaksjonaere-og-kommersielle-imens|tittel=Vi blir fordømt som bakstreverske og kommersielle. Imens sitter bukken og passer havresekken|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Sand hevder at politikerne må sette nye krav til kunstkomiteer. I et innlegg i samme avis 9. juli 2019 presiserte han at: «Vi klassiske malere ønsker kun å bli behandlet likt med andre retninger.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/LAaKex/vi-klassiske-malere-oensker-kun-aa-bli-behandlet-likt-med-andre-retninge|tittel=Vi klassiske malere ønsker kun å bli behandlet likt med andre retninger|besøksdato=2021-05-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>