Redigerer Vassdrag i Norge (avsnitt)

==== Vannføring og temperatur ====
Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.<ref name="SSB1983" /> Tanas nedbørsfelt er omkring 40&nbsp;% av Glommas og middelvannføringen er 25&nbsp;% av Glommas, men flomvannføringen i Tana er på nivå med Glomma. Pasvikelva har sterkere flomdemping enn Glomma noe som skyldes den finske innsjøen [[Enare]]s store overflate.<ref name="Wold" />

Temperaturen i vassdragene varierer mindre enn lufttemperaturen. Vanntemperaturen påvirkes av blant fallenergi, fordamping, kontakt med omgivelsene og stråling hvorav det siste betyr mest. Nedenfor en elvestrekning vil temperaturen nærme seg 0°C om vinteren, mens ved utløpet fra en innsjø vil temperaturen være merkbart høyere. Ved utløpet av en innsjø kan temperaturen i elven være mye høyere enn ovenfor innsjøen. I grunne og brede elver kan det være stor temperaturvariasjon over døgnet med klare netter og varme dager.<ref name="Wold" />

Antall dager med delvis eller helt isdekke for noen elver:<ref name="Wold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=[Hønefoss]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>
*[[Altaelva]]: 160-200 dager
*[[Beiarelva]]: 150-167 dager
* [[Vefsna]]: 126-168 dager
* [[Svenningdalselva]]: 108-151 dager
*[[Glomma]] (ved [[Elverum]]): 150-170 dager

{| class="wikitable sortable" style="text-align:right"
|+Norges største vassdrag etter vannføring
!Nr<br />
!Elv / Vassdrag<br />
!Lengde<br />km<ref name="NVE">{{NVE Atlas}}</ref><br />
![[Nedbørfelt|Nedbør-<br />felt]]<br />km²<ref name="Wold" /><br />
![[Middelvannføring|Middel-<br />vannføring]]<br />m³/s<ref name="Wold" /><br />
!Største<br />flom m³/s<br />
|-
|1
|align="left" |[[Glommavassdraget]]
|623
|{{nts|41820}}
|728
|align="right" |3542
|-
|2
|align="left" |[[Drammensvassdraget]]
|308
|{{nts|17115}}
|314
|align="right" |2300
|-
|3
|align="left" |[[Skiensvassdraget]]
|271
|{{nts|10767}}
|287
|align="right" |1800
|-
|4
|align="left" |[[Namsen]] 
|229
|{{nts|6282}}
|270
|align="right" |2811
|-
|5
|align="left" |[[Ranelva]]
|130
|{{nts|3857}}
|220
|align="right" |1600
|-
|6
|align="left" |[[Tana (elv)|Tana]] 
|348
|{{nts|16374}}
|187
|align="right" |3500
|-
|7
|align="left" |[[Målselvvassdraget]] 
|145
|{{nts|6041}}
|180
|align="right" |1700
|-
|8
|align="left" |[[Pasvikelva]]<ref>Pasvikelva løp i Norge er 112&nbsp;km. Elva regnes som Norges nest største vassdrag selv om mesteparten av nedbørsfeltet ligger i [[Finland]].</ref>
|380
|{{nts|18354}}
|170
|align="right" |850
|-
|9
|align="left" |[[Vefsna]] 
|
|{{nts|4109}}
|161
|align="right" |1700
|-
|10
|align="left" |[[Otra]]
|247
|{{nts|3750}}
|148
|align="right" |1400
|}

=====Nedbørsfelt=====
Nedbørsfeltene har størst utstrekning på Østland og i Finnmark. På Vestlandet er nedbørsfeltene langt mindre med Sunndalsvassdraget på 2500&nbsp;km<sup>2</sup> som det største.<ref name="Wold" />

[[Glommavassdraget]] har største nedbørsfelt som omfatter Østerdalen og Gudbrandsdalen med sidedaler og [[Glomma]] er landets lengste elv. [[Drammensvassdraget]] er det fjerde største i landet og omfatter blant annet [[Hallingdal]] og Begna/[[Valdres]]. I Trøndelag er [[Namsen]] lengste elv og flere store vassdrag munner ut i Trondheimsfjorden. [[Namdalen]] løper i stor grad parallelt med kysten. [[Dunderlandsdalen]] og [[Saltdal]] på hver sin side av vannskillet (omtrent ved polarsirkelen) på [[Saltfjellet]] løper til dels parallelt med kysten. I indre Troms løper flere store dalfører fra grensen til fjordbunnen, blant annet [[Målselvdalen]] og [[Reisadalen]] med store elver. Vassdragene på Finnmarksvidda er sterkt forgrenet og samles i [[Alta-Kautokeinovassdraget|Altaelva]] og i [[Tana (elv)|Tana]]. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til Barentshavet. [[Pasvikvassdraget]] har det neste største nedbørsfeltet medregnet en stor del som ligger i Finland og i Russland. Tana er Norges nest lengste elv og Pasvik den tredje lengste. [[Skiensvassdraget]] har landets femte største nedbørsfelt. [[Otra]] er Agders lengste elv og følger for en stor del [[Setesdalen]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref>{{Sfn|Holmesland|1971}}