Redigerer Vannkraft (avsnitt)

== Verdens vannkraftproduksjon og potensial ==
I verden ble det i 2015 produsert rundt 3&nbsp;875 TWh fra vannkraft, noe som utgjorde 16,6 % av den totale elektriske energiproduksjonen. 
Til sammenligning utgjorde elektrisk produksjon fra kjernekraft 12,8 %, mens produksjon fra andre fornybare energikilder (som vind, sol, geotermisk) utgjorde 3,6 %. Tabellen viser de største produksjonslandene og tall for enten [[2013]] eller [[2014]], med angivelse av både total årsproduksjon (TWh), vannkraftens produksjonsandel (%), installert anleggseffekt (GW), og endelig landets teoretiske og tekniske potensial (TWh).

{| class="wikitable sortable" 
|+ Vannkraftproduksjon og kapasitet 2013-2014.
<ref>Arjun Kannan et al., «Hydro Power», New Delhi 2003, ''Scribd'', dokument nummer 080244.</ref>
<ref>[http://www.eurelectric.org/media/26690/hydro_report_final-2011-160-0011-01-e.pdf Hydro in Europe] {{Wayback|url=http://www.eurelectric.org/media/26690/hydro_report_final-2011-160-0011-01-e.pdf |date=20141226203241 }} - ''Eurolectric'', 2011.</ref>
<ref>[http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/KeyWorld_Statistics_2015.pdf Key World Statistics 2015] {{Wayback|url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/KeyWorld_Statistics_2015.pdf |date=20160304040322 }}, data for 2013 - ''IEA'', 2015.</ref>
<ref>[http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/WorldTrends_NonOECD_countries2015.pdf Energy Balaces of Non-OECD Countries 2015], data for 2013 - ''IEA'', 2015.</ref>
<ref>[http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/EnergyBalancesofOECDcountries2015editionexcerpt.pdf  Energy Balaces of OECD Countries 2015], data for 2013 - ''IEA'', 2015.</ref>
<ref>[http://www.iea.org/statistics/statisticssearch/report/?country=WORLD&product=electricityandheat&year=2013 Statistics - Electricity & Heat] {{Wayback|url=http://www.iea.org/statistics/statisticssearch/report/?country=WORLD&product=electricityandheat&year=2013 |date=20151121182143 }}, data for 2013 - ''IEA'', 2015.</ref>
<ref>[https://www.hydropower.org/country-profiles Country Profiles With 2014 Data] og [https://www.hydropower.org/sites/default/files/publications-docs/2015%20Hydropower%20Status%20Report%20single%20pages%20%282%29.pdf 2015 Hydropower Status Report] {{Wayback|url=https://www.hydropower.org/sites/default/files/publications-docs/2015%20Hydropower%20Status%20Report%20single%20pages%20%282%29.pdf |date=20151117014453 }}, data for 2014 - ''International Hydropower Association'', 2015.</ref>
|-
! [[Kontinent]]/<br>Utvalgte [[stat]]er !! Flagg !! Årsproduksjon<br />vannkraft<br />([[TWh]], 2014) !! Andel av<br />elektrisitet<br /> (2013) !! Installert <br />effekt <br />([[Gigawatt|GW]], 2014) !! Teoretisk <br />potensial <br />(TWh, 2009) !! Teknisk <br />potensial <br />(TWh, 2009)  !! Teknisk <br />potensial<br /> (GW, 2009) 
|-
| '''[[Afrika]]''' || || '''119'''   ||  || '''29'''  || '''10&nbsp;118''' || '''1&nbsp;147''' || '''283'''
|-
| [[Mosambik]] || {{Flag|Mosambik}} || 17  || 98,0 % || 2 ||  ||   ||
|-
| [[Egypt]] || {{Flag|Egypt}} || 13  || 7,7 % || 3 ||  ||  ||
|-
| [[Zambia]] || {{Flag|Zambia}} || 13  || 99,8 % || 2 ||  ||  ||
|-
| [[Den demokratiske republikken Kongo|DR Kongo]] || {{Flag|Den demokratiske republikken Kongo}} || 9  || 98,0 % || 2 ||  ||  ||
|-
| [[Etiopia]] || {{Flag|Etiopia}} || 8  || 97,0 % || 2 ||  ||  ||
|-
| [[Sudan]] || {{Flag|Sudan}} || 8  || 80,9 % || 2 ||  ||  ||
|-
| [[Ghana]] || {{Flag|Ghana}} || 8  || 67,5 % || 2 ||  ||  ||
|-
| '''[[Asia]]''' ||   || '''1&nbsp;775''' ||  || '''585''' || '''20&nbsp;486''' || '''7&nbsp;681''' || '''2&nbsp;037'''
|-
| [[Folkerepublikken Kina|Kina]] ||  {{Flag|Kina}} || 1&nbsp;064 || 16,9 % || 302 ||  ||  ||
|-
| [[India]] || {{Flag|India}} || 142 || 11,9 % || 49 ||  ||  ||
|-
| [[Japan]] || {{Flag|Japan}} || 85  || 8,1 % || 49 ||  ||  ||
|-
| [[Vietnam]] ||  {{Flag|Vietnam}} || 53  || 45,0 % || 14 ||  ||35 ||
|-
| [[Tyrkia]] ||  {{Flag|Tyrkia}} || 40  || 24,7 % || 24 ||  || 216 ||
|-
| [[Pakistan]] ||  {{Flag|Pakistan}} || 31 || 31,9 % || 7 ||  ||  ||
|-
| [[Indonesia]] ||  {{Flag|Indonesia}} || 17 || 7,9 % || 4 ||  ||  ||
|-
| [[Tadsjikistan]] ||  {{Flag|Tadsjikistan}} || 17 || 100,0 % || 5 ||  ||  ||
|-
| [[Iran]] ||  {{Flag|Iran}} || 15  || 5,6 % || 10 ||  || ||
|-
| [[Nord-Korea]] ||  {{Flag|Nord-Korea}} || 14 || 65,0 % || 5 ||  ||  ||
|-
| [[Kirgisistan]] ||  {{Flag|Kirgisistan}} || 13 || 93,0 % || 3 ||  ||  ||
|-
| [[Thailand]] ||  {{Flag|Thailand}} || 13 ||  || 5 ||  ||  ||
|-
| [[Laos]] ||  {{Flag|Laos}} || 12 ||  || 4 ||  ||  ||
|-
| '''[[Russland]]''' || {{Flag|Russland}} || '''183''' ||''' 17,3 %''' || '''52''' ||  ||  ||
|-
| '''[[Europa]]''' ||   || '''633''' ||  || '''227''' ||  '''4&nbsp;360''' || '''1&nbsp;021''' ||  '''338'''
|-
| [[Norge]] || {{Flag|Norge}} || 130  || 98,0 % || 31 ||  || 206 ||
|-
| [[Frankrike]] || {{Flag|Frankrike}} || 67 || 13,2 % || 25 ||  || 95 ||
|-
| [[Sverige]] || {{Flag|Sverige}} || 66  || 44,1 % || 17 ||  || 130 ||
|-
| [[Italia]] || {{Flag|Italia}} || 55 || 18,9 % || 22 ||  || 58 ||
|-
| [[Østerrike]] || {{Flag|Østerrike}} || 46 || 58,0 % || 13 ||  || 55 ||
|-
| [[Spania]] || {{Flag|Spania}} || 41 || 14,5 % || 19 ||  || 60 ||
|-
| [[Sveits]] || {{Flag|Sveits}} || 40 || 56,9 % || 16 ||  || 42 ||
|-
| [[Tyskland]] || {{Flag|Tyskland}} || 29 || 4,5 % || 11 ||  || 30 ||
|-
| [[Ukraina]] || {{Flag|Ukraina}} || 11 ||  || 7 ||  ||  ||
|-
| '''[[Nord-Amerika]]''' ||   || '''620''' ||''' 43,0 %''' || '''192''' || '''6&nbsp;150''' || '''1&nbsp;659''' || '''388'''
|-
| [[Canada]] || {{Flag|Canada}} || 392 ||  60,1 % || 78 ||  ||  ||
|-
| [[USA]] || {{Flag|USA}} || 290<ref>Oppgitt til 328 TWh i 2010.</ref> || 6,7 % || 102 ||  ||  ||
|-
| [[Mexico]] || {{Flag|Mexico}} || 32 || 11,0 % || 12 ||  || 53 ||
|-
| '''[[Latin-Amerika]]''' ||   || '''850''' ||  || '''155''' || '''5&nbsp;670''' || '''2&nbsp;856''' || '''608'''
|-
| [[Brasil]] || {{Flag|Brasil}} || 393  || 68,6 % || 89 ||  || 260 ||
|-
| [[Venezuela]] || {{Flag|Venezuela}} || 80  || 65,0 % || 15 ||  ||  ||
|-
| [[Paraguay]] || {{Flag|Paraguay}} || 59  || 99,0 % || 9 ||  || 46 ||
|-
| [[Colombia]] || {{Flag|Colombia}} || 52  || 68,5 % || 11 ||  || 96 ||
|-
| [[Argentina]] || {{Flag|Argentina}} || 30  || 22,0 % || 10 ||  || 40 ||
|-
| [[Peru]] || {{Flag|Peru}} ||  24 || 53,0 % || 3 ||  || 59 ||
|- 
| [[Chile]] || {{Flag|Chile}} || 21  || 26,9 % ||  ||  ||  ||
|-
| [[Ecuador]] || {{Flag|Ecuador}} || 12  || 47,5 % ||  ||  ||  ||
|-
| [[Costa Rica]] || {{Flag|Costa Rica}} || 7  || 67,5 % || 2 ||  || 66 ||
|-
| '''[[Oseania]]''' ||   || '''44''' ||  || 15  || '''1&nbsp;500''' || '''185''' || '''67'''
|-
| [[New Zealand]] || {{Flag|New Zealand}} || 23  || 53,2 % || 6 ||  || ||
|-
| [[Australia]] || {{Flag|Australia}} || 20  || 5,2 % || 9 ||  || ||
|-
| '''[[Jorden|VERDEN]]'''   ||  ||''' 3&nbsp;874 ''' || '''16,6 %'''   || '''1&nbsp;036''' || '''48&nbsp;284''' || '''14&nbsp;576''' ||
|-
| [[OECD]] ||   || 1&nbsp;476  || 13,6 %  || 470 ||  || ||
|}

Følgende land med høy andel fra vannkraft er [[Albania]], [[DR Kongo]], [[Mosambik]], [[Nepal]], [[Paraguay]], [[Tadsjikistan]] og [[Zambia]], som alle kommer nær 100 % av elektrisk energiproduksjon fra vannkraft. Andre land med et stort bidrag er [[Brasil]], [[Etiopia]], [[Georgia]], [[Kirgisistan]] og [[Namibia]], der mer enn 80 % av elektrisk energiproduksjonen kommer fra vannkraft. Det er 35 land i verden som produserer mer enn halvparten av sin elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Produksjonskapasiteten (total installert effekt) for vannkraft i verden økte med gjennomsnittlig 2,5 % per år fra 1965 til slutten av 2010.<ref name="IEA" />

Andelen av [[vannkraft i Norge]] fra elektrisitetsproduksjon, - er på godt over 95% av produsert elektrisk energi. Det fører til at Norge er blant landene i verden med størst andel av elektrisitetsproduksjon fra vannkraft.

[[Statnett]] har systemansvaret for [[sentralnettet]], som det eier en stor del av.

Norge har 17 [[Utenlandsforbindelse for kraft|utenlandsforbindelser for kraft]], inkludert fire utenlandskabler til Danmark, én til Nederland (Norned), én til Tyskland (Nordlink) og én til Storbritannia (North Sea Link).<ref>{{Kilde avis|tittel=Rekordhøye britiske strømpriser før norsk kabel startes opp.: - Strømprisen kan stige|avis=VG-nett|url=https://e24.no/olje-og-energi/i/47Lm1q/rekordhoeye-britiske-stroempriser-foer-norsk-kabel-startes-opp-vil-dra-opp-prisene?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no|dato=}}</ref>

Den første større ledningsforbindelsen med det svenske sentralnettet ble satt i drift fra Sør-Trøndelag i 1960, og var basert på en spesiell avtale mellom landene.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Nea_kraftverk|tittel=Nea kraftverk}}</ref>

De ulike regionenes, og vassdragenes vannkraftpotensial betegner hvor mye kraftproduksjon man kunne tenkes å hente ut ved «full» utbygging. Dette kan beregnes matematisk som ''teoretisk'' potensial, det vil si største tenkelige produsert mengde vannkraft utfra vassdragenes vannmengder og fallhøyder, i tråd med fysikkens lover (se nedenfor). Mer interessant er vannkraftens ''tekniske'' potensial, det vil si den potensielle produksjonen når man også tar hensyn til ingeniørmessige begrensninger, begrensninger i plasseringen av produksjonsanleggene, begrensninger i nedbørsmengder, osv. Endelig er det mulig å beregne vannkraftens ''økonomiske'' potensial, som også tar hensyn til geologiske, miljømessige, og markedsmessige begrensninger.<ref>Arjun Kannan et al., «Hydro Power», New Delhi 2003, ''Scribd'', dokument nummer 080244.</ref> [[UNDP]] anslo på 2000-tallet at teoretisk potensial var 40&nbsp;500 TWh, mens teknisk potensial var 14&nbsp;500 TWh og økonomisk potensial minst 8&nbsp;100 TWh. Total faktisk årsproduksjon i år [[2000]] var på 2&nbsp;675 TWh elektrisk kraft på verdensbasis, mens produksjonen i [[2013]] var økt til 3&nbsp;874 TWh.<ref>[http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/KeyWorld_Statistics_2015.pdf Key World Statistics 2015] {{Wayback|url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/KeyWorld_Statistics_2015.pdf |date=20160304040322 }} - ''IEA'', 2015.</ref>