Redigerer
Vannhyasint
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Økologi == [[Fil:The Eruption of Taal Volcano on it's 3rd day.jpg|miniatyr|Invaderende vannhyasint på Filippinene]] Vannhyasint vokser i ferskvann i [[Tropisk klima|tropiske]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] elver og innsjøer, spesielt der vannet er rikt på næringsstoffer. Den kan også forekomme i rismarker. Optimal temperatur er 25–30 °C, og veksten stopper hvis temperaturen er høyere enn 40 °C eller lavere enn 10 °C. Planten tåler likevel korte perioder med frost. Optimal pH er mellom 6 og 8, og [[kalsium]]konsentrasjonen må være minst 5 mg/l for at veksten ikke skal stoppe. Vannhyasint tåler ikke saltvann og dør allerede ved en [[salinitet]] på en fjerdedel av sjøvann.<ref name="cabi" /> Veksten er ekstremt rask, og økningen i [[biomasse]] kan være 400–700 tonn per hektar per dag. Bladene har de anatomiske trekkene til C<sub>3</sub>-planter, men fotosyntesen ligner litt på [[C4-fotosyntese|C<sub>4</sub>-fotosyntese]] og er svært effektiv ved høy solintensitet. Rask vekst er avhengig av at det er mye [[nitrogen]] og [[fosfor]] i vannet, men mangel på disse stoffene er ikke så kritisk som kalsiummangel. Optimale konsentrasjoner av nitrogen er 21 mg/l, fosfor 62 mg/l og jern 0,6 mg/l.<ref name="cabi" /><ref name="aqi" >{{Kilde artikkel | forfatter=T. Ruiz Téllez m.fl. | tittel=The Water Hyacinth, ''Eichhornia crassipes'': an invasive plant in the Guadiana River Basin (Spain) | publikasjon=Aquatic Invasions | utgivelsesår=2008 | bind=3 | nummer=1 | side=42–53 | doi=10.3391/ai.2008.3.1.8}}</ref> Spredningen kan skje både med frø og [[Ukjønnet formering|vegetativt]]. Mennesker har flyttet vannhyasint til nye verdensdeler for å dyrke den i hagedammer på grunn av de vakre blomstene. Vind og strøm sprer planten, og plantedeler som stikker opp i lufta kan fungere som seil og transportere plantene motstrøms. Ufrivillig menneskelig spredning kan skje med kanoer, større båter, og i deler av Afrika med sekker av trekull som er lukket med plantestengler.<ref name="cabi" /> Planten har også svært effektiv spredning med frø. Etter blomstring bøyer skaftet seg ned slik at kapselen kommer under vann og frøene slippes løs. Frøene kan spire med en gang, men kan også bevare spireevnen i mange år. Luft og skiftende temperatur stimulerer spiring. Hvis vannivået faller, kan store mengder av planten spire i det tørrlagte mudderet. Frø kan også spres med mudder som tørker på fugler og pattedyr.<ref name="cabi" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon