Redigerer Vanndamp (avsnitt)

===Fordampning/sublimasjon===

Når et vannmolekyl forlater en overflate, sier vi at det har fordampet. Hvert vannmolekyl som blir til vanndamp tar med seg litt varme. Denne prosessen kaller vi [[fordampningsvarme|fordampingsavkjøling]]. Hvor mye vanndamp det er i luften avgjør hvor mange molekyler som vil gå tilbake til overflaten. Så når man har en netto fordampning, vil vannet få en netto avkjøling på grunn av vannmengden det mister. Andre forhold i atmosfæren kan derimot avgrense denne fordampningsavkjølingen.<ref name="Castellan"> G.W. Castellan, ''Physical Chemistry'', Addison-Wesley Publishing Company, New York (1971). ISBN 0-20-110386-9.</ref>

Mengden av vanndamp i luften kalles fuktighet. Vi kan måle vanndampinnholdet i luften med et [[hygrometer]]. Målingene uttrykkes som [[absolutt fuktighet|absolutt]] eller [[relativ fuktighet]]. [[Temperatur]]en i atmosfæren og vanndampen avgjør vanndampens likevektstrykk eller metningstrykk. 100 % relativ fukt har vi når [[partialtrykk]]et fra vanndampen er likt likevektstrykket til vanndampen. Vi sier da at luften er mettet.

En annen form for fordampning er [[sublimasjon]], der vannmolekylene blir til damp fra is istedenfor flytende vann. Her gjelder de samme prinsippene som ved fordampning. Når isen har høyere temperatur enn omgivelsene vil det oppstå sublimasjon. Det er sublimasjon som fører til at is og snø sakte kan forsvinne selv om temperaturen er for lav til å kunne smelte is og snø.