Redigerer Vanlig løvetann (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Den vanlige løvetannen tilhører [[kurvblomstfamilien]]. Kurvblomstene kjennetegnes av at de har en kurv som inneholder mange blomster. I dagligtale omtales denne kurven som en blomst, men vanlig løvetann har i virkeligheten mange gule linjeformete blomster i kurven, noen ganger over 100. Blomsterkurven sitter alene øverst på stengelen. Den gule fargen skyldes [[kromoplaster]] som inneholder [[karotenoider]].<ref name="Aarnes, 2000"/> Kurven er dekket av mørke blågrønne kurvdekkblader som er inndelt i 12–18 deler som bøyer seg bakover.<ref name="Grey-Wilson, 1992"/> Kurven åpner seg om morgenen, men ikke i overskyet vær eller i regnvær. Om kvelden lukker den seg igjen.<ref name="Ryvarden m.fl., 1994"/> De lanseformete begerbladene ender i en spiss. Lukkede beger er grønne, mørkegrønne eller brungrønne med en topp som nærmer seg mørk grå, eller lilla.

Når planten modner, blir hver blomst til en [[fnokk]], og blomsterkurven ligner mer på på en dusk av hvite hår. Under fnokken henger frøet som blåser med vinden til et nytt sted hvor løvetannen kan spire. Frøene kan utvikle seg ved [[apomiksis]], det vil si uten befruktning.<ref name="Aarnes, 2000 s. 43" 
/> Fargen på frøene kan variere fra olivengrønn eller -brun, til gulaktig, eller grålig. De er 2–3 mm lange og ovale i formen. Fruktene har 4–12 skarpkantede ribber.

De grønne [[blad]]ene er [[bladstillinger|rosettstilte]] rundt stengelen og flikete til helrandete. De kan være mellom 5 og 25&nbsp;cm lange og grove, aldri flekkete.<ref name="Grey-Wilson, 1992"/> Bladene kan stå oppreist, eller legge seg horisontalt. Roten er vanligvis en sterkt grenet, flerårig [[pælerot]]. Fra roten kan det vokse fra én til over ti stengler på rundt 5–40 cm i høyde. I noen tilfeller kan den bli inntil 70 cm høy. Stengelen er hul og stengelveggene har melkerør som transporterer hvit [[melkesaft]].<ref name="Aarnes, 2000 s. 27"/> Fargen på stenglene kan være grønn med innslag av rødlilla. De står noen ganger oppreist, andre ganger ligger de mer langs bakken, men blomstene holdes alltid like høyt som, eller høyere enn, bladene. Av og til kan stenglene være dekket av korte hår, men de bærer aldri blader, og ender alltid i én blomsterkurv.<ref name="Morley, 1969"/>