Redigerer Vandrealbatross (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Grand Albatros MHNT.jpg|thumb|Egg etter vandrealbatross]]
Nominatformen blir omkring {{nowrap|107–135 cm}} lang. Hannen veier omkring {{nowrap|8 190–11 910 g}} og hunnen cirka {{nowrap|6 720–8 700 g}}.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/> Vingespennet måler omkring {{nowrap|254–351 cm}}, og arten har med det størst vingespenn blant alle nålevende fugler.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/> Både lengdemål, vekt og vingespenn varierer imidlertid ganske mye mellom de ulike underartene.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/> Blant rasen ''dabbenena'' måler fuglene i snitt {{nowrap|110 cm}} og hannen veier i snitt cirka {{nowrap|7 300 g}} og hunnen cirka {{nowrap|6 800 g}}. Vingespennet er ukjent.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/> Blant rasen ''antipodensis'' måler fuglene cirka {{nowrap|110–117 cm}} og hannen veier opp til cirka {{nowrap|7 240 g}} og hunnen opp til cirka {{nowrap|5 790 g}}. Vingespennet utgjør {{nowrap|280–330 cm}}.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/> Blant rasen ''gibsoni'' måler fuglene cirka {{nowrap|110–117 cm}} og hannen veier cirka {{nowrap|5 500–8 600 g}} og hunnen cirka {{nowrap|4 600–7 300 g}}. Vingespennet utgjør {{nowrap|280–330 cm}}.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/> Blant rasen ''amsterdamensis'' måler fuglene cirka {{nowrap|107–122 cm}} og hannen veier cirka {{nowrap|6 000–8 000 g}} og hunnen cirka {{nowrap|5 000–7 000 g}}. Vingespennet er omkring {{nowrap|300 cm}}.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/>
 
[[Fjærdrakt]]a er hovedsakelig hvit, men ryggen og oversiden varierer mellom underartene. Nominatformen kalles «snowy» og har hvitt hode og i hovedsak hvit overside, men vingene er sorte i bakkant og andelen sort øker gradvis, slik at den ytre halvdelen av vingene er sort. Rasen ''dabbenena'' ligner nominatformen, men har noe mer innslag av sort på oversiden av vingene. Rasen ''antipodensis'' har grå hodehette og skittenhvit overside, mens vingene og den ytre delen av stjerten er grå på oversiden. Hunnen er mørkere over det meste, inkludert nakken og overbrystet, mens buken hvit og vingene hvite med grå trim på undersiden. Rasen ''gibsoni'' ligner ''dabbenena'', men den har mindre hvitt på overvingene. Rasen ''amsterdamensis'' er mørkest av alle underartene. Den har mørk grå, nesten sort hodehette, nakke, overbryst, ryggside og overvinger. Hodet har hvit panne og kinn og strupen og buken er hvit. [[Nebb]]et er benfarget, ganske langt og kraftig, men en [[nebbnegl]] ytterst. Rasen ''antipodensis'' har lysere nebb enn de andre, og rasen ''amsterdamensis'' har en mørkere nebbnegl ytterst enn de andre.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/>

Vandrealbatrossen tilbringer det meste av livet på vingene, og den lander stort sett bare for å ete eller hekke. Arten er en langdistanseflyver, som kan tilbakelegge enorme avstander i løpet av kort tid. Arten er kapabel til å krysse sirkumpolart i løpet av 46 dager,<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/> og toppfarten kan ligge opp mot {{nowrap|130 km/t}} i opp til åtte timer i strekk.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2020)"/> Ungfugler kan gjennomføre flere sirkumpolare krysninger før de vender tilbake til hekkeplassene første gang. 13 ungfugler som forlot koloniene sine på [[Crozetøyene]] ble sporet det første leveåret, og de tilbakela i snitt {{nowrap|184 000 km}}.<ref name="Weimerskirch, Åkesson & Pinaud (2006)"/>

Vandrealbatrossen lever i sub-antarktiske farvann og hekkingen skjer på fjerntliggende øyer, blant annet [[Prince Edwardøyene]], [[Sør-Georgia]] og [[Crozetøyene]]. Hekketiden varer i cirka ett år, så arten hekker bare annethvert år. Den legger kun ett egg, som er hvitt og cirka 10 cm langt. Redet er 20 cm høyt og plasseres direkte på marken, alltid nær kysten.