Redigerer Valentinus (avsnitt)

== Hemmelig lære ==
Ifølge Valentinus stod Jesus for en [[esoterikk|esoterisk]] lære han bare røpet i all hemmelighet for utvalgte personer. Når Jesus talte offentlig, brukte han [[metafor]]er som bare forklarte deler av læren. Slik fortolket Valentinus utsagnet «''Dere er det gitt å kjenne [[Guds rike]]s hemmeligheter. Men de andre får det i [[lignelse]]r, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.''» ([[Lukasevangeliet]] 8:9-10<Ref>[https://bibel.no/nettbibelen?book=LUK&chapter=8 Lukasevangeliet 8:9-10]</ref> jfr. Ireneus: ''Mot kjetteriet'' 1:3:1). Da Paulus opplevde et syn av den gjenoppståtte Kristus<Ref>[https://bibel.no/nettbibelen?book=2CO&chapter=12 2. Korinterbrev 12:2-4]</ref> ([[2. Korinterbrev]] 12:2-4), mottok han ifølge Valentinus den hemmelige læren.<ref>[http://gnosis.org/library/valentinus/Brief_Summary_Theology.htm Oppsummering av Valentinus' teologi]</ref> Selv hevdet Valentinus å ha fått den hemmelige læren formidlet fra Theudas, som skal ha vært en av Paulus' følgere. Hvis Valentinus virkelig møtte Theudas, må dette ha skjedd i Alexandria.<ref>[https://www.earlychristianwritings.com/valentinus.html «Valentinus», ''Early Christian writings]</ref>

Ifølge Valentinus er den hemmelige overleveringen en avgjørende nøkkel for full foståelse av Jesu budskap. En av disiplene hans uttrykte det - ifølge Ireneus - slik: «''Skiftene er uklare, og sannheten lar seg ikke lese ut av dem av noen som ikke kjenner overleveringen.''» (Ireneus: ''Mot kjetteriet'' 3:2:1). Valentinus' disipler hevdet at den hemmelige læren gir mening bare for den som er åndelig moden. Ellers får de ikke mening i den: «''Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/1CO/1CO.2 1. Kor. 2,14, ''nettbibelen.no]</ref> I valentinsk tradisjon avslørte [[Paulus]] og apostlene bare Jesu skjulte lære til dem som var åndelig modne: «''Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/1CO/1CO.2 1. Kor. 2,6, ''nettbibelen.no]</ref>

Ifølge en av [[antikken]]s mest betydningsfulle teologer, [[Tertullianus]], var Valentinus blant kandidatene for utnevnelse til [[biskop]] i Roma. Da valget falt på en annen, skal han ha dratt til Alexandria og fortsatt sitt virke der. Valentinus fikk mange tilhengere av sin fortolkning av [[oldkirken|tidlig kristendom]]. Senere religionshistorikere og [[kirkefedre]] begynte å omtale hans lære som «valentianisme».

Valentinus oppfattet Gud som uransakelig og umulig å få direkte kjennskap til. Gud lar seg ikke beskrive, han er alle tings opphav og altomfattende. Alt som finnes, rommes av guddommen og er del av den. Guddommen manifesterer seg i en evig, mangfoldig prosess, men opprettholder sin enhet.<ref>[http://gnosis.org/library/valentinus/Brief_Summary_Theology.htm Oppsummering av Valentinus' teologi]</ref>

Valentinerne fikk særlig oppmerksomhet i kristne [[tekst]]er som argumenterte mot gnostisismen, slik som Ireneus' ''Mot kjetteriet'', trolig både fordi Valentinus' bevegelse var i fremvekst, og fordi den var den gnostiske tradisjonen som sto nærmest den [[katolske kirke]]s egen lære. Valentinus og hans tilhengere regnet seg derimot som en del av kirken og det alminnelige kirkelige fellesskapet. Samtidig mente de at den enkeltes åndelige modenhet avgjorde i hvilken grad vedkommende kunne ta til seg Jesu lære, samt deres egen fortolkning av denne. De holdt derfor også egne [[gudstjeneste]]r, åpne for dem som ønsket å delta. Her ble det forventet av [[prest]]er og [[diakon]]er at de skulle forklare mysteriene ut fra den enkeltes åndelige modenhet. På disse samlingene deltok menn og kvinner likestilt, og kunne forrette både som diakon, prest og biskop. Dette, i tillegg til selve den gnostiske læren, er blant Ireneus' hovedanklager mot valentinerne som kjettere og i opposisjon til et ortodokst katolsk [[patriarkat]].

Valentinus forfattet hovedsakelig [[hymne]]r basert på sin lære. Kun en av disse er bevart, men hans kristne-gnostiske fortolkning som hymnene gav uttrykk for, ble kilden til det som i dag regnes som øst- og vestvalentinisme, slik den ble videreutviklet av hans elever Herakleon og Basilides. 

Valentinus' lære nådde stor utbredelse frem til 400-tallet, da den etter hvert ble systematisk forfulgt og utryddet av den ortodokse katolske kirke.

I dag finnes det flere gnostiske samfunn, også apostoliske kirker som regner seg som valentinske, og søker å gjenopplive av denne formen for urkristendom.