Redigerer Valdemar Atterdag (avsnitt)

== Skånemarkedet ==
[[Fil:Valdemaratterdagsrettertingssegl.jpg|thumb|200px|Valdemar Atterdags rettertingssegl.]]
Nå rettet Valdemar sin oppmerksomhet mot [[Skåne]] som i 1332 kom i personalunion som selvstendig part med Sverige og Norge under [[Magnus VII|Magnus Smek]], etter at skåningene hadde drept de tyske pantherrer foran Lund domkirke. Kong Magnus ble presset av sin sønn, Erik, som selv ville være konge, og både far og sønn ba Valdemar om hjelp. Valdemar lovet generøst dem begge sin bistand.

I 1360 lyktes han i å erobre Skåne, Blekinge og halvparten av Halland, som siden 1332 hadde vært under svenskekongen.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/landefredsforordningen-1360 «Landefredsforordningen», ''danmarkshistorien.dk]</ref> Etter erobringen av [[Malmö]] og [[Helsingborg]] var Skåne – og især det innbringende sildemarkedet – atter en del av det samlede og gjenreiste danske riket. Kongens største inntekter på den tid var avgifter fra sildemarkedene ved [[Skanör og Falsterbo|Falsterbo og Skanør]]. Hvert år i september stevnet omkring 100&nbsp;000 kjøpmenn fra hele Europa til [[Skånemarkedet]]. Tønnene med sild fra [[Øresund]] ble veid av kongens menn, avgiften ble betalt, og tønnene ble rullet om bord i skipene.
[[Fil:Valdemar Atterdag brandskattar Visby (1882).jpg|thumb|right|300px|''[[Valdemar Atterdag]] brannskatter [[Visby]]'', malt av [[Carl Gustaf Hellqvist]] (1882).]]
Valdemar fortsatte sine erobringer da han i [[1361]] inntok hansabyen [[Visby]] og erobret hele [[Gotland]] (som forble dansk til 1645). [[Slaget ved Visby]] og hærtoktet rundt var usedvanlig blodig, også etter samtidens målestokk. Tusenvis av dårlig utrustede bønder ble fanget og slaktet ned utenfor Visbys murer. Her ble de begravet i [[massegrav]]er med en stor del av sitt utstyr. Visby som var en av den tids rikeste byer, var særlig bebodd av tyskere, som handlet i [[Russland]] og tjente store penger. Men nå ble det for mye for forbundet av 77 nordtyske handelsbyer, Hansabyene, som erklærte krig. 

I Vordingborg mottok Valdemar 77 krigserklæringer fra [[Hansaforbundet]] (gammelgermansk: ''Hanse'' = «skare», «flokk»). Som svar på dette feidebrevet laget Valdemar sitt kjente [[ordspill]] på [[lavtysk]]:
:''Wo nur de Gensen nichten biten
:Hvor bare [[gjess]]ene ikke biter
:''nach den Hensen frage ick nick en Schiten.
:etter hansaen/hønsene spør jeg ikke en skit.<ref>[[Hartvig Frisch]]: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 481), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref>

Kongen satte den gylne gås på [[Vordingborg slottsruin|Vordingborgs]] Gåsetårn og uttalte: «''77 høns og 77 gjess betyr intet...''». (Den nåværende gåsen ble først satt opp i [[1871]], og i [[1971]] forgylt med to kilo [[gull]].<ref>[https://www.museerne.dk/danmarks-borgcenter/udstillinger/gasetarnet/ «Gåsetårnet»]</ref>) Men etter noen innledende seire endte det med et stort nederlag, hvor Valdemars eneste sønn, Christoffer, falt.