Redigerer Valborg Erichsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Lynner ble født den 4. august 1891 i [[Gjerpen (Skien)|Gjerpen]]. Etter fullført [[examen artium]] fra [[Hambros skole]] i [[Bergen]] i [[1910]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Norges filologer og realister | forlag = I hovedkommisjon hos Otto Floor's arvinger A/S | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204101 | side = 533 }}</ref> avla Valborg Erichsen språklig-historisk embedseksamen i [[1915]] ([[cand.philol.]]) og pedagogisk eksamen i [[1916]]. I årene 1916-1925 var hun lærer ved [[Vestheim skole|Vestheim pikeskole]], med to avbrudd i forbindelse med utenlandsopphold. Hun fratrådte stillingen da hun ble gift. I perioden 1925-1931 arbeidet hun som timelærer ved forskjellige skoler i [[Bergen]], blant annet [[Sofie Lindstrøms pikeskole|Lindstrøms skole]] og Pihls skole. Etter den såkalte ''Valborg Lynner-saken'' ble hun i [[1931]] fast ansatt som lektor ved [[U. Pihl videregående skole|Pihls skole]] i [[Bergen]], en kommunal høyere skole. Denne stillingen innehadde hun til hun gikk av med pensjon.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1960 | tittel = Studentene fra 1910 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bye | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707521 | side = 146 }}</ref>

I [[1914]] utga hun småskriftet ''Jonas Lie som journalist''. Hun ble i [[1919]] belønnet med [[Hartvig Lassen]]s gullmedalje for sitt arbeid om [[Henrik Wergeland]] og [[Henrich Steffens]]; ''Henrik Wergeland i hans forhold til Henrich Steffens''. I [[1922]] vant hun [[Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning|tidsskriftet Eddas]] pris på kr. 3000 for et arbeid om [[Søren Kierkegaard]]. Hun hadde deretter et studieopphold i [[Italia]], og studerte dessuten engelsk romantisk poesi.

Erichsen var en produktiv artikkelforfatter, med litterære arbeider om blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Ibsen]], [[William Shakespeare]] og [[Gerhard Gran]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1932 | tittel = Kvinnelige studenter 1882-1932 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018010929001 | side = 170 }}</ref> Som litteraturhistoriker var hun idéhistorisk orientert.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Willy | utgivelsesår = 1971 | tittel = Nytt norsk forfatterleksikon | isbn = 8205004773 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071800042 | side = 157 }}</ref>

==== Valborg Lynner-saken ====
Hun var sentral i den såkalte ''Valborg Lynner-saken'', da hun i [[1929]] ble forbigått av departementet da hun søkte stilling i den offentlige skole, til tross for at hun var innstilt av skolens forstanderskap og utvilsomt var den best kvalifiserte søkeren. Avslaget ble begrunnet med at hun var lektorfrue, og dermed forsørget.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Agerholt, Anna Caspari | utgivelsesår = 1937 | tittel = norske kvinnebevegelses historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500046 | side = 314 }}</ref> Hun ble i [[1931]] ansatt som lektor i kommunal høyere skole. Dette ble betraktet som et tap, ettersom en slik fremstående forskerkapasitet skulle undervise ved en skole uten [[examen artium]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1932 | tittel = Kvinnelige studenter 1882-1932 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018010929001 | side = 164 }}</ref>