Redigerer Valéry Giscard d’Estaing (avsnitt)

== Karriere til 1974 ==
Han startet sin karriere i de sentrale skattemyndighetene, Inspection générale des finances etter avsluttet utdannelse. I 1954 (28 år gammel) ble han her direktør og assosiert til regjeringssjefens kabinett. I 1956 gav han opp denne karrieren for å bli representant i [[Frankrikes nasjonalforsamling]] for [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Puy-de-Dôme]] (som sin bestefar). Han var finansstatssekretær i 1959–1962.

I 1962, mens han var kandidat for statsrådsposten for økonomi og finans, brøt hans parti [[Centre National des Indépendants et Paysans]] (CNIP) med [[Gaullisme|gaullistene]]. D'Estaing nektet å gå av og grunnla sitt eget parti, [[Républicains indépendants|Républicains indépendants (RI)]] som i 1978 gikk opp i UDF. Han måtte forlate statsrådsposten i 1966 på grunn av dalende popularitet.{{Tr}} Han fortsatte videre som et sentralt medlem i nasjonalforsamlingen. Han jobbet mot presidenten, [[Charles de Gaulle]] som i d'Estaings øyne var for skeptisk mot den europeiske samlingen (helt konkret innlemmelsen av [[Storbritannia]] i [[Det europeiske økonomiske fellesskap]]).{{Tr}} Dessuten var d'Estaing mot en reform av de [[Frankrikes regioner|franske regionene]] i 1969.{{Tr}} De Gaulle hadde knyttet sin stilling til referendumet om dette og gikk av etter at refomforslaget falt gjennom.

I det påfølgende presidentvalget støttet d'Estaing og hans parti [[Georges Pompidou]]. Etter Pompidous seier ble d'Estaing igjen statsråd for økonomi og finans. I 1974 døde Pompidou uventet. D'Estaing ble presidentkandidat og klarte ikke bare å få støtte fra sentrumspartiene, men også fra gaullistene. Disse ville forhindre at venstresidens kandidat [[François Mitterrand]] ble valgt. D'Estaing vant med 50,81 % og ble i mai 1974 Frankrikes president, 48 år gammel.