Redigerer Vadsø lufthavn (avsnitt)

===Planlegging===
[[Fil:Vadsø Airport tower 20081006.jpg|thumb|Kontrolltårnet {{byline|Felix Maschek}}]]
I 1964 foreslo Varangfly å plassere en småflyplass i Vadsø, der det skulle være mulig å lande med [[luftambulanse]] og flytaxier.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 52]]</ref> Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav en i Vadsø.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 54]]</ref> På den tiden tok en busstur fra Vadsø til [[Kirkenes lufthavn]] rundt syv timer. Samtidig jobbet regjeringen med planer om å bygge et nasjonalt nettverk av [[STOL|kortbaneflyplasser]]. Luftfartsverket utredet to alternative plasseringer for flyplassen: Fossemyrene og Kiby, der sistnevnte ble valgt.<ref name=gynnild /> I 1971 ble det startet en flyklubb i Vadsø som brukte en flystripe som var anlagt ved Karlebotn. De flyttet til den frosne innsjøen [[Navarsvannet]] i løpet av vinteren, før de flyttet videre til Golnes sommeren 1972. Flyplassen på Golnes ble opprettet ved å planere en [[morenerygg]].<ref>{{Kilde avis|tittel= Flystevne i Vadsø i 1977 |dato= 2013-01-31 |avis=[[Finnmarken]] |side=23 }}</ref> Norving brukte flystripen på Golnes for ambulanse- og taxiflyvninger fra 1972 og fram til Vadsø lufthavn ble åpnet.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 94]]</ref>

[[Stortinget]] vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark, som den fjerde og siste fasen i utbyggingen av kortbanenettet.<ref name="gynnild" /> Både Widerøe og Norving søkte om konsesjon for å drive ruter i Finnmark. Norving planla å bruke fly av typene [[Britten-Norman Islander]] og [[Britten-Norman Trislander]], mens Widerøe planla å bruke [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]].<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 109]]</ref> Kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 117]]</ref>