Redigerer
VHDL
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Design== VHDL er et relativt universelt språk, og det krever ikke en simulator å kjøre koden på. Det er mange VHDL-kompilatorer som lager eksekverbare binærfiler. Det kan lese og skrive filer på vertsdatamaskinen, så en kan skrive et VHDL-program som genererer et annet VHDL-program som tas med i det ferdige designet. På grunn av denne universelle oppførselen er det mulig å skrive en testbenk i VHDL som verifiserer funksjonaliteten til designet ved å bruke filer på vertsdatamaskinen til å definere stimuli, samhandler med brukeren, og sammenligner resultatet med det som er forventet. Det er relativt enkelt for en uerfaren utvikler å skrive kode som simuleres korrekt, men som ikke kan realiseres i ekte maskinvare, eller som er for stor til å kunne realiseres i praksis. En spesiell fallgruve er uønsket generering av transparente [[vippe (elektronikk)|vipper]] (''latches'') i stedet for [[Flip-flop (elektronikk)|D-vipper]] som lagringselement. Man kan designe maskinvare i en VHDL IDE (som Xilinx eller Quartus) for å generere RTL-skjema for det gjeldende designet. Etterpå kan det genererte skjemaet bli verifisert ved hjelp av simuleringsprogramvare (som ModelSim) som viser bølgediagram av innganger og utganger til kretsen etter å ha generert en egnet testbenk. For å generere en egnet testbenk for en enkelt krets eller VHDL-kode må inngangene defineres korrekt. For eksempel trenger en klokkeinngang en sløyfeprosess eller et iterativt uttrykk. Hovedfordelen ved å bruke VHDL til systemdesign er at det tillater at systemet blir beskrevet (modellert) og verifisert (simulert) før synteseverktøyet oversetter designet til virkelig maskinvare (porter og forbindelser). En annen fordel er at VHDL tillater beskrivelse av et parallelt system (mange deler, hver med sin egen underoppførsel, som jobber sammen på samme tid). VHDL er et dataflyt-språk, i motsetning til [[Prosedyrisk programmering|prosedyriske]] datamaskinspråk som BASIC, C og assemblykode som alle kjører sekvensielt, en instruksjon av gangen. En siste punkt er at når en VHDL-modell blir oversatt til "porter og ledninger" som igjen blir avbildet på en programmerbar logisk enhet, som for eksempel en [[Complex programmable logic device|CPLD]] eller [[FPGA]], er det den faktiske maskinvaren som blir konfigurert, i stedet for at VHDL-koden blir "kjørt" på en prosessor.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon