Redigerer Völkischbevegelsen (avsnitt)

== Sentrale aktører ==
[[Fil:Erich Ludendorff.jpg|thumb|Generalfeltmarskalk [[Erich Ludendorff]] (1865–1937) var en sentral aktør i völkisch-bevegelsen etter [[første verdenskrig]]. Fra 1924 til 1928 var han medlem av [[Den tyske riksdagen|riksdagen]] for det tysk-folkelige frihetsparti (''[[Deutschvölkische Freiheitspartei]]'').]]
[[File:Bundesarchiv Bild 102-00394, Berlin, Wahlpropaganda zur Reichstagswahl.jpg|thumb|Lastebil med [[propaganda]]materiell for ''Deutschvölkische Freiheitspartei'' foran [[Brandenburger Tor]] i Berlin under [[Valget i Tyskland 1924 (mai)|den tyske valgkampen i mai 1924]].]]
Blant de viktige völkisch-grupperingene var [[Thuleselskapet]] i München, et hemmelig, høyreekstremt selskap stiftet i 1918.

Blant bevegelsens aktører var generalfeltmarskalken [[Erich Ludendorff]] (1865–1937)<ref name=Emberland-Roughthvedt/> som utga boken ''Vernichtung der Freimaurerei durch Enthüllung ihrer Geheimnisse'' i 1927 (utgitt på norsk av [[Eugen Nielsen]] i 1928 som ''Frimureriets avsløring''),<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ludendorff, Erich | utgivelsesår = 1928 | tittel = Frimureriets avsløring | utgivelsessted = Oslo | forlag = Antiforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091508048 | side = }}</ref> der han utviklet «[[dolkestøtslegenden]]», en [[konspirasjonsteori]] hvor Tysklands nederlag i første verdenskrig tilskrives [[jødene]]s, [[frimureri|frimurerne]]s, [[Den katolske kirke|de katolske prestene]]s og [[Okkultisme|okkultistene]]s renkespill. Hans andre kone, nervelegen [[Mathilde von Kremnitz]] (1877-1966), utgav i 1921 boken ''Triumph des Unsterblichkeitswillens'' («Udødelighetsviljens triumf»), hvor hun hevdet at alle mennesker av germansk rase har mulighet for «selvfrelse». Hun benektet en personlig gud, men mente det fantes en guddomskraft som først når frem til selvbevissthet i nordiske mennesker. Menneskeheten inndeltes i lys- og skyggeraser, hvor særlig jødene skulle være onde, blant annet ved sine forsøk på å holde den germanske lysrasen nede i uvitenhet. [[Kristendommen]] ses som et bevisst jødisk forsøk på å hindre germanernes selvforståelse.<ref>[[Terje Emberland]]: ''Religion og rase'', Humanistforlaget, Oslo 2003.</ref>

Andre sentrale tilhengere og tenkere rundt bevegelsen var den antisemittiske bibelforskeren [[Paul de Lagarde]] (1828–1891) og den østerrikske raseideologen [[Jörg Lanz von Liebenfels]] (1874–1954).<ref>vgl. Uwe Puschner, Walter Schmitz, Justus H. Ulbricht (Hrsg.): ''Handbuch zur «Völkischen Bewegung» 1871–1918''. Saur, München 1999, ISBN 3-598-11421-4</ref>