Redigerer Værne Kloster (avsnitt)

== Historie ==

=== Småkonger og krongods ===
Området rundt Værne (eller '''Varna''', som det ble kalt før) har flere store [[gravhaug]]er fra [[bronsealderen]], og Værne var i [[jernalderen]] senter for lokale småkonger. En av dem var Kong Skjold som ifølge [[Ynglingesagaen]] kunne trolldom:

«Den gang var det en konge på Varna som het Skjold; han kunne allslags trolldom. [[Øystein Halvdansson|Kong Øystein]] seilte med noen hærskip over til Varna og herjet; han tok det han fant, klær og annet som var verdt å ha, redskapen til bøndene, og så hogg de strandhogg, etterpå seilte de bort. Kong Skjold kom ned til stranda med hæren sin, da var kong Øystein borte og kommet helt over fjorden, og Skjold så seilene deres; så tok han kappa si og sveivde og blåste med den. Da de seilte inn forbi Jersøy, satt kong Øystein ved roret, et annet skip seilte like opp mot dem, det var litt sjøgang, og så slo bommen på skipet kongen over bord; det ble hans bane. Mennene hans fikk tak i liket, de flyttet det inn i Borre, og der kastet de haug på raet ute ved sjøen ved Vadla.»<ref>Snorre: ''Ynglingesaga'', kap. 46</ref>

=== Johanitterkloster ===
Kong [[Sverre Sigurdsson]] overdro rundt 1190 stedet til [[Johanitterordenen]], og et hospital eller pleiehjem for gamle [[Hird og hirdmenn|hirdmenn]] ble anlagt. Klostertiden varte frem til [[1532]].
 
Klosterets kirke var viet til [[Johannes Døperen]], og klosteranlegget var det eneste Johanitterordenen hadde i Norge. Ordenens opprinnelige formål var å bidra med omsorg for syke og nødstedte pilegrimer i [[Det hellige land]]. Men virksomheten fikk etter hvert en militær side; i løpet av 1100-tallet bygde de opp militære eliteavdelinger som var med på å forsvare korsfarerstatene sammen med andre korsfarerordener, som [[Tempelridderordenen|tempelridderne]]. De trengte en base for å skaffe seg ressurser og kom til å grunnlegge hus i hele Vest-Europa. I Norge drev johanitterne utelukkende humanitært arbeid.

Anlegget tjente også som hospital for kongens hird frem til [[1308]], da kong [[Håkon V Magnusson]] ([[1299]]–[[1319]]) opprettet et eget hospital for dette formål ved [[Mariakirken i Oslo]]. Kongen kom i konflikt med johannitterne og klostergodset ble konfiskert. Hans etterfølger, kong [[Magnus VII|Magnus Eriksson]] ([[1319]]–[[1374]]), ble pålagt av paven å levere klostergodset tilbake.

Restene av klosterkirken viser at det har vært en teglsteinskirke. Klosteranleggets eksakte utforming er imidlertid ukjent. I motsetning til de fleste andre klosterordener hadde ikke johannitterne noen bestemte regler for utformingen av sine anlegg.

Værne kloster var også et pilegrimsmål på katolsk tid. Historien forteller blant annet at en bonde fra [[Telemark]] i [[1458]] ble pålagt å dra på pilegrimsreise til Værne, [[Vadstena]] og til [[Nidaros]].

Klostergodset ble konfiskert i [[1532]]. Dette skjedde etter at prioren Peter Jonssøn hadde støttet forsøket til kong [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] på å gjenerobre Norge i [[1532]]. Jonssøn sendte 40 lodd sølv til Christian II med bønn om at det ringe bidrag ikke måtte forsmåes. Men da Christian IIs gjenerobringsforsøk feilet, led klosteret en hard straff. [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] avsatte prioren, opphevet klosteret, indro dets gods og ga det som [[Verne kloster len|len]] til sin hoffsinde Peder Brockenhuus. Værnes tid som religiøst senter var med dette slutt.

=== Etter reformasjonen ===
Klosteret ble som tidligere nevnt allerede i 1532 krongods. Bygningene ble brent ned i [[1570]] i forbindelse med [[den nordiske syvårskrig]]. Godset med tilliggende gårder ble forpaktet fram til [[1675]], da ble det privatisert.

=== Sibbernperioden ===
Deretter kom det i familiens Sibberns eie fra [[1730]]. Sibbern-perioden varte fram til [[1906]].

Værne kloster og et annet gods i området, Evje, hadde eierinteresser i ikke mindre enn 36 gårder i Rygge ved overgangen til 1800–tallet. Det vil si at gårdene kontrollerte en tredjedel av gårdene i sognet, og skal man gå ut ifra jordareal blir gårdene enda større.

Værne kloster og Sibbernfamilien var viktige både i Rygge og i landet forøvrig. [[Valentin C. W. Sibbern]] var blant annet [[Eidsvoll]]smann i [[1814]]. Valentins sønner Georg og Carl gjorde begge karriere innen statsadministrasjonen. Georg ble diplomat og mangeårig norsk statsminister i [[Stockholm]]. [[1840]] fikk Carl Sibbern og broren Matthias dele Værne kloster mellom seg. Carl bygde opp gården Carlberg. Han var en foregangsmann for omleggingen av jordbruket i Rygge. Han arbeidet også aktivt for at det skulle bygges en jernbane fra hovedstaden, gjennom Rygge til Sverige.

=== Sundt ===
Inggard Sundt (1881–1940) fra [[Bergen]] kjøpte godset i [[1906]]. Han innførte nye driftsmåter og satte i gang landbruksbaserte industriprosjekter. Han fikk bygget et nytt fjøs i [[1912]] med 130 kuer, startet eget meieri og melkekondenseringsfabrikk. Værne Kloster melkefabrikker trengte emballasje, resultatet ble ''De Forenede Blikemballasjefabrikker'' i [[Moss]]. I Årefjorden ble det anlagt en brygge med lagerhus hvor melkeprodukter ble lagret for eksport og hvor kull ble importert. Sundt satset også på grønnsaker, og fikk bygd store drivhus som ble varmet opp med damp fra en gammel lokomotivkjele.

Inggard Sundt var gift med Alfhild [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]] (1883–1972) fra [[Porsgrunn]], datter til skipsreder [[Jørgen Christian Knudsen]] (død 1923). Deres sønn, Rangvald Sundt, tok over gården i 1943 og drev den til 1983. Han laget en planteskole på gården, og plantet de aller fleste trærne på gården.

Dagens eier av Værne kloster er Lars Sundt Jensen (2007). Han tok over etter sin bestefar, Rangvald. De hoppet over en generasjon, fordi Rangvalds datter hadde voksne barn da han trakk seg fra gårdsbruket.