Redigerer Våroffensiven (1975) (avsnitt)

== Kampene ==
Offensiven ble innledet med noen mindre aksjoner i den daværende Phuoc Long-provinsen (del av dagens [[Binh Phuoc (provins)| Binh Phuoc-provins]]<ref>[http://en.citizendium.org/wiki/Binh_Phuoc_Province Bình Phước-provinsens informasjonsside]</ref>), ved grensen mot [[Kambodsja]] nord for [[Saigon]]. Det første større militære sammenstøtet, [[slaget om Phuoc Long]] 12. desember 1974 til 6. januar 1975 ga en klar nordvietnamesisk seier og operasjonen i området viste seg vellykket, ble det første målet å innta byen [[Ban Ma Thuot]] i [[Tay Nguyen|det sentrale høylandet]].

=== Senter ===
Den raske nordvietnamesiske framrykkingen gjorde at de sørvietnamesiske myndighetene prøvde i desperasjon å omgruppere sine styrker ved å konsentrere det området de måtte forsvare og samle sine styrker der. Dette medførte imidlertid at sivilbefolkningen flyktet fra de  områdene de trakk seg tilbake fra, og denne flyktningstrømmen fylte opp veiene, noe som gjorde de nødvendige raske styrkeforflytningene i praksis umulig. Situasjonen ble ytterligere forverre av forvirrende ordrer, mangel på kommandosystemer og tilbakerapportering, og en godt ledet fiende som etter at [[slaget om Ban Me Thuot|Ban Me Thuot]] falt 18. mars, kunne ødelegge det meste av den sørvietnamesiske hæren i det sentrale høylandet.

=== Nord ===
Kampene i nord ble innledet 5. mars, og varte fram til 2. april. Under [[kampene om Hue–Da Nang]] ble det gjort et tilsvarende forsøk på å redusere og konsentrere forsvaret i nord rundt noen [[Enklave og eksklave|enklaver]] langs kysten, men dette støtte på de samme vanskelighetene som i det sentrale høylandet, og da også dette frontavsnittet falt 2. april, var det nordlige 2/3 av Sør-Vietnam inntatt av Nord-Vietnam. Overrasket over hvor fort de kunne rykke fram, ble fokus endret til å innta Saigon og slik raskt avslutte krigen, ved hjelp av overføring av hovedstyrken som hadde stått i nord.

=== Saigon ===
{{utdypende|Saigons fall}}
De gjenværende sørvietnamesiske styrkene samlet seg rundt Saigon og lyktes å etablere en forsvarslinje ved hjelp av transportknutepunktene ved Xuan Loc og Phan Rang, men svak politisk og militær styrke og vilje til å fortsette kampen ble stadig mer tydelig. Under politisk press gikk den sørvietnamesiske presidenten [[Nguyễn Văn Thiệu]] av 21. april, og en håpet på at en ny leder ville gjøre det letetre å få Nord-Vietnam til forhandlingsbordet. Dette var imidlertid for sent, da sørvietnameserne på dette tidspunktet ikke hadde andre forhandlingskort enn å unngå et blodbad i Saigon. Med de første nordvietnamesiske styrkene på vei inn i byen, kapitulerte den nye sørvietnamesiske regjeringen under ledelse av [[Duong Van Minh]] 30. april for å unngå blodbadet.