Redigerer Vålerenga (avsnitt)

== Beboerne ==
En stor del av de som bosatte seg på Vålerenga i siste halvdel av 1800-tallet kom fra bygdene i Akershus øst for Oslo, og ser ut til å tilsvare byens oppland, dvs. fra den del av omlandet hvor man leverte jordbruksvarer til bybefolkningen. Den viktigste innfartsveien var [[Strømsveien]] som gikk over Vålerenga. I sin avhandling om Vålerengas trehusbebyggelse har etnologen [[Anne Louise Gjesdal Christensen]] en analyse av bydelens demografi med folketellingen 1891 som kilde. I 1891 var mer enn 70 % av befolkningen i Vålerenggata og Strømsveien født utenbys. Bygdene omkring Øyeren utpeker seg særlig, Enebak, Fet, Høland, Eidsberg, Trøgstad og Spydeberg. Forstaden hadde også et innslag av svenske innvandrere, som utgjorde ca. 9 % av befolkningen. <ref> Anne Louise Gjesdal Christensen: Vålerenga. Treby i murbyen. 1973. s.16-17 </ref> 

Beboerne i forstaden var håndverkere og arbeidere. Særlig var det mange snekkere. Det var også mange vognmenn som drev transport med hest og vogn. Slik virksomhet egnet omårdet seg til, det var staller med høyloft i mange av gårdene. I mellomkrigstiden kan det se ut som Vålerenga var et rettretsted for vognmenn etterhvert som slik virksomhet ble vanskeligere i byens sentrum. 1891 arbeidet mange ugifte kvinner i fyrstikkindustrien. Noen få kunne klassifiseres som småborgere, konkluderer Christensen. <ref> Anne Louise Gjesdal Christensen: Vålerenga. Treby i murbyen. 1973. s.52-54 </ref>

Det er typisk at innflyttere selv står som byggherre for sine hus.

Vålerenga beholdt lenge sitt førindustrielle preg. En opptelling av yrkessammensetninga hos menn i den øvre delen av Vålerenggata viser at selv om andelen håndverkere synker, er de fortsatt den største gruppa i [[1930]], med sysselsatte i industrien tett etter. Bemerkelsesverdig er det også at antall ansatte i transport er stabilt høyt. Dette kan kanskje skyldes nærhet til jernbanen og [[Oslo Sporveier]]s trikkestall på [[Kampen]] (nåværende [[Kampen Hageby (Oslo)|Kampen hageby]]). En annen mulighet er at byens vognmenn kan ha hatt en tendens til å bosette seg på Vålerenga.