Redigerer Vágar i Hålogaland (avsnitt)

== Vågafisket ==
Vågars beliggenhet og gode havneforhold har vært spesielt gunstig i forhold til eventyrlig rike fiskefeltet [[Hølla]], et havstykke mellom Kabelvåg og Skrova. [[Vågafisket]] ([[Lofotfisket]]) oppsto rundt år 1000 da tørrfiskhandelen ekspanderte i stor målestokk. Tørrfisken ble distribuert til europeiske storbyer og fikk svært stor økonomisk betydning. Rundt år 1300 utgjorde tørrfiskhandelen 80&nbsp;% av all norsk eksport. Den store økonomiske betydningen påkalte naturligvis både interessen til det nye kongemakten og kirken. For begge parter hadde skattleggingen ([[tiende]]) av Vågafisket stor betydning.

[[Tørrfisk]] er fersk fisk hvor alt vann er tørket ut. Tørkingen er en konserveringsmetode uten salt som var svært velegnet å gjøre i Nord-Norge på grunn av de ideelle klimatiske forhold.

Sannsynligvis var organisert skreifiske gjeldende både lokalt for regionen og som eksport i flere hundre år tidligere. Sagaene nevner en handel mellom Hålogaland og [[Uppsala]] i [[Sverige]] allerede på 600-tallet. Den sene dateringen til år 1000, som har rådet hos norske historikere går tilbake til tradisjonen fra og med historikeren [[Halvdan Koht]], som ikke aksepterte sagalitteratur som legitim skriftlig kilde.

[[Svartedauen]], som rammet Nord-Norge spesielt hardt, var også vendepunktet for Vágar, som ble redusert til å være ett fiskevær blant mange andre.