Redigerer Utviklingsgrad (avsnitt)

==Grunner til at forestillingen ble forlatt==
Det som ligger til grunn for de viste inndelingene i høyerestående og laverestående former, er en &ndash;&nbsp;ofte bare implisitt&nbsp;&ndash; antagelse om at utviklingsgraden til [[Gruppe (biologi)|organismegrupper]] kan måles og sammenlignes. I virkeligheten finnes det ikke noe objektivt mål på utviklingsgrad. En av konklusjonene som man kan trekke etter de siste 150 års [[evolusjonsbiologi]]sk forskning, er at andre [[art]]er ikke er til for menneskets, men for sin egen skyld. Å bruke mennesket som målestokk er &ndash;&nbsp;sant nok ikke ''feil'', men&nbsp;&ndash; u[[vitenskap]]elig. For det første er det helt vilkårlig å bruke mennesket, og ikke en av de over én million andre kjente arter som målestokk. For det andre er det en umulighet å gjøre en slik sammenligning med én art (det være seg mennesket eller en annen art) kvantifiserbar.

Et kvantifiserbart mål på «utviklingsgrad» forutsetter at man kan presse forskjeller mellom organismer inn i ett tall. Selv om problemet med målestokkens subjektivitet kunne løses, lar ikke dette seg gjennomføre. Det fins hovedsakelig to grunner til dette:

Det lar seg muligens gjøre å måle ''[[kompleksitet]]en'' til enkelte karakterer eller organer. Dette tillater f.eks. utsagn som «blekksprutenes [[øye]] er mer komplekst bygget enn sneglenes.» Men dette trenger ikke å bety at blekksprutenes ''gjennomsnittskompleksitet'' er høyere enn sneglenes, fordi snegler f.eks. har et mye mer komplekst bygget skall. Mens mennesket scorer høyt på kompleksitetsskalaen hvis man legger [[hjerne]]ns bygning til grunn, havner vi langt bak hvis man i stedet tar utgangspunkt i vårt [[bioelektrisitet|elektriske sanseapparat]] eller [[ekstremitet]]ene, der vi ville bli slått av hhv. en [[elektrisk ål]] eller et hvilket som helst [[leddyr]]. Problemet er altså at det &ndash;&nbsp;selv om kompleksiteten til ''enkelte karakterer'' kunne presses i tall&nbsp;&ndash; ikke fins noen objektiv måte å regne en ''gjennomsnitts''kompleksitet på.

Den andre grunnen er at organismer ikke består av et endelig antall karakterer som de kan inndeles i (som [[atomisme]]n hadde hevdet). Dette har ikke noe å gjøre med at f.eks. dagens [[mikroskop]]er ikke er sterke nok eller at man på andre måter ikke «vet nok ennå». Uansett kunnskapsnivå er det en teoretisk umulighet å angi en organismes kompleksitet som ett tall.

Til slutt bør det minnes om at [[evolusjon]] ifølge dagens kunnskap ikke er en utvikling «mot et forutbestemt mål», f.eks. «mot økende kompleksitet». Evolusjon er m.a.o. ikke noen [[teleologi]]sk utvikling. Hvis man i det hele tatt kan omtale evolusjon som en form for utvikling, så er denne [[stokastisitet|stokastisk]] og nærmest «opportunistisk». Den går altså ikke mot langsiktige mål, men «finner løsninger» som der og da er [[tilpasning (evolusjon)|fordelaktige]] for organismene. Dermed er evolusjonære ''forenklinger'', dvs. synkende kompleksitet, i utgangspunktet like sannsynlige som økende kompleksitet.