Redigerer Utløe (avsnitt)

== Bruk og utforming ==
Utløene varierte mye både i bruk og i utforming.  Grunnflaten kunne ligge mellom 4 kvadratmeter (2 x 2 meter) for en liten løe, 9-10 kvadratmeter (3 x 3 meter, 2,5 x 4 meter osv) for en middels løe og 
opp til 16 kvadratmeter for en stor.<ref name=RH>{{kilde bok|forfattere=Roy Høibo|tittel=Utløer som valfag|publikasjon=Fra bygd og by i Rogaland 1978/79|sider=11-20|år=1979|forlag=Rogaland Folkemuseum|isbn=82-90271-02-6}}</ref><ref name=PGJ10/>  Størrelsen ble ofte anslått ved å oppgi hvor mange bører eller hvor mange høylass løa rommet.  De minste løene kunne romme to-tre høylass, de største kunne oppbevare over tjue lass.<ref name=PGJ10/>
Ei bør kan regnes som 40 kilo, og ei løe på 2,5 x 2,5 meter kunne romme om lag 25 bører.  På en kjelke kunne en få om lag tre bører, mens et hestelass kunne være 6-10 bører.  
I Suldal i Rogaland regnet en seks bører for å kunne vinterfôre en sau og 36 bører for ei ku.  Ei løe på 2,5 x 2,5 meter kunne dermed bidra til å fõre fem sauer gjennom vinteren.  Hvert bruk hadde ofte flere utløer, i [[Erfjord]] i Suldal har en registrert typisk 4-5 for hver gård.<ref name=RH/>

Utløene hadde vanligvis bare ett rom, som i noen tilfeller kunne være delt i to deler med staur, bord eller ris.  Blei det slått flere grassorter, så ble disse vanligvis lagret hver for seg. Det var ikke uvanlig at en og samme utløe ble brukt av to gårdbrukere, enten at en årvisst skiftet om å slå teigen eller ved at løa var delt med en skillevegg.<ref name=PGJ10/>

På slåtteteiger der en brukte hesjer til å tørke høyet, kunne en ha egne utløer til hesjestaurene.