Redigerer Utgravning (avsnitt)

== Utgravingsteknikk ==
Etter forutgående registrering kan det være hensiktsmessig å foreta en prøveundersøkelse for bedre å kunne planlegge selve utgravning, dvs å legge en strategi der metodikk og ressurser avstemmes etter problemstillinger og objekt. En sentral vurdering ved utgravning av objekter med potensial for lagdeling, er å balansere hensyntaken til den informasjon som kan hentes ut i profil mot den som hentes i flaten. Ved distinkt lagdeling er dette uproblematisk, men forøvrig kan det ene lett gå på bekostning av det andre. F.eks. kan det i homogene kulturlag på jernalderens boplasser bare i en profil være mulig å oppdage hvilket nivå et stolpehull er gravet ned fra, mens hullets omkrets bare lar seg registrere i flaten. Et problem med stående profilbenker er dessuten at de vanskeliggjør sporing av stratigrafisk sammenheng ved at deler av flaten er skjult og først graves ut når den forøvrig er fjernet.

Ved utgravning der registrering av nøyaktig plassering av hver oldsak anses som viktig, graves det med ambisjon om å finne dem in situ. Ellers er det vanlig at selve gravningen konsentreres om å klarlegge lag og strukturer, mens massen samles inn pr. lag og rute, for deretter å bli såldet for oldsaker. Ruter er vanligvis på 1 eller ¼ kvm; maskestørrelse i såld 2, 4 eller 5 mm. Ved flateavdekking tilvaretas normalt kun oldsaker under pløyelaget. Enkelte nyere undersøkelser har imidlertid vist at pløyelaget kan inneholde oldsaker av betydning for forståelse av lokaliteten, og at pløyingen i noen tilfeller ikke har forflyttet dem særlig langt fra opprinnelig leie. Et større problem derimot er harven, som kan dra gjenstander mange titals meter.<ref>http://www.historieinfo.dk/kallehavesyd3.html</ref> Detter gjør at funn i pløyelag mer må regnes som et indikasjonsfunn, som bidra til en forståelse av hva som har skjedd i området, men gir ikke samme solide informasjon som et funn gjort i sitt opprinnelige leie. På grunn av betydelige kostnader forbundet med å sålde store mengder pløyelag, stiller denne problematikken feltarkeologien overfor nye metodiske utfordringer.