Redigerer Urslavisk (avsnitt)

==Historisk utvikling==
Urslavisk er med i gruppen av [[centum-satem-isoglossen|satem]]-språk blant de indoeuropeiske språkene (sammen med [[indoiranske språk|indoiranske]] språk, [[albansk]] og [[baltiske språk|baltiske]] språk), der [[palatovelar]]e konsonanter ble [[affrikat]]er eller [[frikativ]]er som ble uttalt lenger frem i munnen. I urslavisk ble de tidligere palatovelare [[plosiv]]ene [[koronal]]e frikativer:

* *{{Unicode|ḱ}} → *s
* *{{Unicode|ǵ}} → *z
* *{{Unicode|ǵʰ}} → *z

Andre endringer som er felles med de andre språkene i satem-gruppen er delabialisering av [[labiovelar]]e konsonanter og [[ruki-lydloven]], som i de slaviske språkene førte til at *s gikk over til *x (sannsynligvis med *š som et mellomstadium) etter [[trang vokal|trange vokaler]].

En annen viktig endring er sammenfallet mellom aspiererte og stemte konsonanter:

* *{{Unicode|''bʰ''}} → *{{Unicode|b}}
* *{{Unicode|''dʰ''}} → *{{Unicode|d}}
* *{{Unicode|''gʰ''}} → *{{Unicode|g}}
Etter dette gikk lang og kort *o og *a sammen: som i de baltiske språkene falt kort *o og *a sammen, mens lang *ō og *ā forble forskjellige i baltisk og falt sammen i slavisk. På et eller annet tidspunkt gikk urindoeuropeisk *ə tapt i alle stavelser unntatt den første i et ord, og skillet mellom lange og korte diftonger forsvant.

Etter at urslavisk hadde brutt ut av fellesskapet med baltisk, gjennomgikk det en 2000 år lang stabil periode med bare noen århundres raske endringer før den slaviske språkenheten brøt sammen på grunn av de slaviske folkevandringene i begynnelsen av 500-tallet. Dermed defineres den fellesslaviske perioden av en tidsskala som omfatter de tre palataliseringene og slutter med endringen av *ě til *a i visse kontekster.