Redigerer Urskog–Hølandsbanen (avsnitt)

=== Banen ble til ===
Banen ble til i to etapper. Den første etappen, som var på 26 kilometer fra [[Bingsfoss stasjon|Bingsfossen]] til [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]], ble anlagt av selskapet Urskogbanen og ble åpnet 14. november [[1896]].<ref name="banedata" /> Arbeidet med banen skulle etter konsesjonen starte senest 1. mai 1895 og avsluttes senest ved utgangen av 1897. Imidlertid gikk arbeidet raskt, og banen sto klar i 1896.

Banen ble bygget på billigste måte, som en såkalt tertiærjernbane med [[sporvidde]] 750&nbsp;mm. Dette førte til at det ble sporbrudd ved overgangen til Kongsvingerbanen, som var bygget med normalspor (dvs. 1435&nbsp;mm). Avisa ''[[Morgenbladet]]'' skrev da de var på en befaring at «[d]et er som at komme over fra et alminneligt Hus til en Dukkestue».<ref>''Morgenbladet''.[https://www.nb.no/items/4fa64692f5525a8237a9797c1b7d943c?page=0 19. oktober 1896. No. 615.]</ref><ref name="D&H2">Dahl & Halling (1996), s. 35</ref>

Den andre etappen, fra Bjørkelangen til [[Skulerud (Aurskog-Høland)|Skulerud]], var det selskapet Hølandsbanen som sto for. Denne strekningen ble åpnet 15. desember [[1898]], men før den tid hadde de to selskapene slått seg sammen til Urskog–Hølandsbanen (forkortet U.H.B.). Etter stortingsvedtak i 1900 ble banen forlenget drøye 2&nbsp;km vestover inn til [[Sørumsand stasjon]]. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember [[1903]]<ref name="banedata" />. Banen var da blitt 57&nbsp;km lang. Selskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.

Banens trafikkgrunnlag var særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet til [[Halden]]. Tidligere ble samtrafikk med [[DS «Turisten»]] på [[Haldenkanalen]] en populær turistattraksjon kalt «Den store rundreisen»; tog Oslo – Sørumsand, Urskog–Hølandsbanen til Skulerud, båt på Haldenkanalen til [[Tistedal]], tog fra Tistedal, eventuelt [[Halden]], til Oslo.

Frem til 1. januar [[1945]] var banen et privat [[aksjeselskap]]. Da overtok Staten ved [[Norges Statsbaner|NSB]] og drev banen de siste 13 årene under navnet Aurskog-Hølandbanen.
{{Veibilde|Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg|Kart med transportsystemer inn til og i [[Haldenvassdraget]].}}
{{venstrebilder|{{Veibilde|Tertitten Jernbanemuseet.jpg|No.2 «Urskog» og Killingmo stasjon på Jernbanemuseet.}}
[[Fil:Kvevli stasjon ca 1910.jpg|miniatyr|Kvevli stasjon cirka 1910. Kvevli var den minste stasjonen på hele banen. Av de 575 vognene som ble sendt herfra i perioden 1915–1944, var det bare 31 som gikk til andre stasjoner langs Urskog-Hølandsbanen. Eksporten var med andre ord stor.<ref name="D&H2" />]]
{{Veibilde|Bjørkelangen stasjon beskåret-.JPG|Bjørkelangen stasjon.}}
{{Veibilde|Skulerud stasjon.jpeg|Skulerud stasjon {{Byline|Anders Beer Wilse (1907)}}}}}}