Redigerer Urnes stavkirke (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Urnes stave church, Dahl.jpg|thumb|Tegning av F.W. Schiertz til [[I. C. Dahl|J.C. Dahl]]s stavkirkebok, [[Dresden]] 1837.]]
[[Fil:1451. Sogn, Urnes Stavekirke i Lyster (10957972926).jpg|thumb|Foto av [[Axel Lindahl]], ca. 1880–1890.]]
[[Fil:Urnesportalen.jpg|thumb|Portal i nordveggen, opprinnelig vestportal i den eldre stavkirken på samme sted.]]
[[Fil:Urnes pilgrim.jpg|thumb|Biskop eller muligens abbed på et kapitel på en av stavene. Hallvard Magerøy<ref>Magerøy Hallvard : Urnes stavkyrkje, Ornes-ætten og Ornes godset, Historisk Tidsskrift nr 2, Oslo, 1988</ref> mente at «biskopen» i stedet kan være [[Sankt Antonius]].]]
[[Fil:Urnes kapitel.jpg|thumb|Kapitel med [[kentaur]].]]
[[Fil:Urnes-kapitel.2.jpg|thumb|Kapitel med planteornamentikk.]]
[[Fil:Urnesmadonnaen1.jpg|thumb|Urnesmadonnaen i [[Bergen Museum]].]]
Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påvist at det har stått tre kirker på tuften tidligere,<ref>Krogh 2011 s. 10</ref> og at Urnes derfor kan ha vært [[kirke]]sted helt tilbake til tiden for [[kristningen av Norge]].

[[Fil:Luster komm.svg|thumb|Kommunevåpenet til Luster har motiv fra de særpregede treskjæringene på stolpehodene i Urnes stavkirke.{{byline|Inge Rotevatn|grafisk utforming}}]]

''[[Sverresagaen]]'' nevner Gaut av Ornesi som levde midt på 1100-talet. Han og de to sønnene, Jon og Munan Gautson, omtales som [[Magnus Erlingsson]]s (1161–1184) mest betrodde menn. Om de ikke var direkte involvert i kirkebyggingen, har de nok hatt nettverket som skulle til for å få tak i flinke håndverkere og [[treskjærer]]e. 26 [[runer]] på veggene knytter Gauts slekt, eldre [[Galtung|Galte]] òg kalt Melsætten, til kirken, og navnene Gaut og Jon ses også. Et tidligere [[klyngetun]] på Urnes settes i forbindelse med [[høvding]]gården på stedet.<ref>{{Kilde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/38e76745-d34b-4ed0-9a57-14f700027c4d/|tittel=Urnes stavkyrkje|besøksdato=2022-08-12|forfattere=Margrethe Henden Aaraas, Sigurd Vengen og Anders Gjerde|dato=4. juni 2019|språk=no|verk=Kulturhistorisk leksikon|forlag=Sogn og Fjordane/Vestland fylke|sitat=Der er i alt 26 runer på veggene som knyter slekta direkte til kyrkja, og namna Gaut og Jon er mellom dei. Tidlegare var det klyngetun på Urnes, som ein meiner utvikla seg i tilknyting til hovdinggarden. Ifølgje arkeologar som har vore på staden, låg truleg garden slik plassert at ein frå tunet såg rett opp til vestfasaden på kyrkja.|arkiv-dato=2023-12-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231208094136/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/38e76745-d34b-4ed0-9a57-14f700027c4d/|url-status=yes}}</ref>

Ved [[utgravning]]er under kirken foretatt i 1956–1957 ble det påvist [[stolpehull]] og graver som var eldre enn den nåværende kirken. [[Håkon Christie]] mente de stammet fra en eldre kirke på stedet, mens [[Kristian Bjerknes]] mente å kunne skille mellom to eldre bygninger under den stående. Ved ny gjennomgang kom Knud Krogh og Håkon Christie til at det har stått to eldre trebygninger, [[stolpekirke]]r, på stedet. I den nåværende stavkirken er det gjenanvendt en del trematerialer: Korets grunnstokk, skipets østre grunnstokk, korets nordøstre hjørnestav, plankene i korets nordvegg, flertallet av planker i skipets langvegger, hvorav en portal med dørfløy, korets østre gavlfelt og skipets vestre gavlfelt.<ref>[http://www.stavkirke.info/stolpekirker/urnes/ Tidligere stolpekirker på stedet]</ref> 

=== Urnes I ===
I 1956 ledet Håkon Christie utgravningen i Urnes kirke i forbindelse med reparasjonsarbeider. Under utgravinger under gulvet ble det funnet rester, i form av stolpehull, etter et tidligere bygg, Urnes I. I noen av stolpehullene som ble avdekket var det rester etter treverk, og i flere av stolpehullene sto fortsatt steinpakning som hadde støttet stolpen igjen. Stolpehullenes plassering i forhold til hverandre gir et bilde av et karakteristisk kirkebygg med skip og kor. Den tidligere bygningen har hatt samme orientering som dagens stavkirke, men har vært noe mindre.<ref name="Steinar Magnell 1959" /> 

Bygningen synes å ha vært delt inn i to rom med ulik størrelse, ett stort rom i vest og et mindre i øst. Ut fra grunnplanens form ble det slått fast at bygningen var en kirke med skip og kor. Skipet har vært ca. 6,5 m langt og ca. 5 m bredt, mens koret har målt ca. 3 x 3 m. Kirken har da hatt et skip på 32,5 m². Både nord- og sørveggene i kirken har hatt samme konstruksjon. Begge langvegger i skipet hadde stolperekker med fem stolper, hvorav to av stolpene i hver rekke var hjørnestolper i skipet. Vestveggen bestod av fire stolper som var plassert slik at det var et større mellomrom midt på veggen. Dette mellomrommet har blitt tolket som inngangen til kirken. Relativt få rester etter koret ble avdekket ved skipets østvegg, men funnet av korets hjørnestolper gjør det mulig å rekonstruere et omriss av hele kirken.<ref name="Steinar Magnell 1959" /> 

At kirken ble meget nøyaktig planlagt og bygget, fremgår av at midtaksen i byggverket går fra midt i den antatte inngangen i vest til midt i åpningen for koret i øst. Inne i kirkens skip ble det funnet fire stolpehull. Hvilken funksjon disse stolpene kan ha hatt, er usikkert, men Christie mente ut fra stolpehullenes størrelse at stolpene ikke bare har hatt som oppgave å bære taket i skipet. Han så for seg at stolpene kan ha gått opp over skipet tak og ha båret et høyere tak over midtrommet.<ref name="Steinar Magnell 1959">Steinar Magnell: ''De første kirkene i Norge Kirkebyggingen og kirkebyggere før 1100-tallet'', masteroppgave i arkeologi, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, våren 2009, med referanse til Christie, Håkon (1959): Urnes stavkirkes forløper. Belyst ved utgravninger under kirken. I Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1958. 113. årgang. Red: Gudolf Blakstad, Roar Hauglid og Arne Stenseng, s. 49–73. Grøndahl & Søns Boktrykkeri, Oslo.</ref>

=== Urnes II ===
Det har vært diskusjon rundt antallet kirker som har stått på Urnes. [[Kristian Bjerknes]] argumenterte for at det må ha stått to tidligere kirker på stedet før stavkirken ble bygget. Han mente å finne bevis for dette i noe av det materialet som er gjenanvendt i stavkirken. Blant annet er det benyttet to sviller i stavkirken som han mener må stamme fra en annen tidligere bygning. Christie var klar over svillene, men mente at de ikke kan stamme fra stolpekirken, Urnes I, siden denne kirken hadde jordgravde stolper og dermed ikke sviller. Bjerknes mente derfor at svillene var et bevis for at det har eksistert en annen kirke, Urnes II, som ble bygget etter Urnes I, men før stavkirken.<ref name=":1" /> 

Bjerknes argumenterte for at Urnes II trolig hadde jordgravde hjørnestolper, mens svillene var en del av veggkonstruksjonen, noe som forklarer de eldre svillene som ikke synes å ha vært laget i forbindelse med stavkirken. Bjerknes mente ut fra studiet av svillene som var brukt i Urnes II, at skipet i denne kirken minst var på 5,8 x 8,2 m, noe som gir et rom på ca. 47,5 m², men det kan også ha vært større.<ref name=":1">Steinar Magnell: ''De første kirkene i Norge, Kirkebyggingen og kirkebyggere før 1100-tallet'', masteroppgave i arkeologi, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, våren 2009, med referanse til Bjerknes, Kristian 1959 Urnes stavkirke. «Har det vært to bygninger forut for den nuværende kirke?» I Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1958. 113. årgang. Red: Gudolf Blakstad, Roar Hauglid og Arne Stenseng, s. 75–96. Grøndahl & Søns Boktrykkeri, Oslo.</ref>

=== Urnes III ===
[[Knud J. Krogh]] mente i 2011 at den tredje forløperen for den nåværende kirken ble reist tidligst omkring 1070, men kanskje noe senere.<ref>Krogh 2011 s. 10 og 211–215</ref> Han mente at funnene viste at denne tredje kirken på Urnes hadde staver i hjørnene, og at disse og ytterveggenes utfyllende planker sto på sviller med rektangulært tverrsnitt, som lå «på flask» på en grunnmur av [[Bergart|stein]]. Deler av svillene er bevart fordi de ble brukt som grunnstokker under den nåværende stavkirken. Skipet hadde en lengde på minst 7,2 meter og en bredde på ca. 5,2 meter, og høyden fra svillenes underkant til toppen av gavlen var 8,5–9 meter. Inntil skipets østvegg var [[Kor (arkitektur)|kor]]et tilbygget. Det hadde lavere vegger og høyere gulvnivå enn skipet. Bredden var rundt 3,5 meter, men lengden er ukjent.<ref>Krogh 2011 s. 166–173</ref>

===Dagens kirke (Urnes IV)===
Skipets vestfront var rikt utsmykket med [[treskurd]] i [[urnesstil]] på [[portal]]plankene, på ytterligere en planke på hver side av portalen og på hjørnestolpene. Over portalåpningens nivå løp en sammenhengende [[frise]] med utskåren dyreornamentikk i hele veggens bredde, sammenbundet med utskjæringene på portalplankene, de to øvrige plankene med dekor og hjørnestolpene.<ref>Krogh 2011, s. 18–73</ref> Det var dessuten utskåret dekor i lavere relieff på skipets vest[[gavl]] og på gavlen i korets østvegg. Alle disse dekorerte bygningsdelene er i behold, men beskåret, fordi de ble gjenbrukt i den nåværende stavkirken.

I den største portalen i sør står det med runer «[[Sankt Nicolaus|St Nicolaus]] kirke». Det viser nok til den [[helgen]]en som kirken var viet til. Over runene står et kryss, trolig fra kirkens innvielse.<ref>Arne Kvitrud: ''Luster i perioden fra år 600 til 1349'', Stavanger, 1998.</ref>

Den nåværende kirken er antagelig opprinnelig bygget som privat gårdskirke, mens den senere i [[middelalderen]] var sognekirke. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1323 i forbindelse med en [[bispevisitas|visitasreise]]. Da nevnes urnespresten, [[sira (geistlig)|sira]] Ærlender. Kirken er også beskrevet i ''Bjørgyndar Kálfskinn'' (fol.37) fra ca. 1360.<ref>Olsen Magnus og Aslak Liestøl : Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, Oslo, 1957.</ref>

Etter [[reformasjonen]] ble kirken i [[Hafslo kirke|Hafslo]] hovedkirke, og kirkene i Urnes og [[Solvorn kirke|Solvorn]] ble [[annekskirke]]r under denne. Presten Christoffer Munthe kjøpte kirken ved [[Kirkesalget i 1720-årene|kirkesalget i 1723]], og den var i privat eie til den ble solgt til [[menighet]]en i 1850. Fortidsminneforeningen overtok den i 1881 da Urnes og Solvorn sogn ble slått sammen, men med [[klausul]] om at menigheten fortsatt skulle få bruke [[kirkegård]]en som gravplass og ha rett til å bruke kirken til [[gudstjeneste]] to ganger i året.