Redigerer Urarmensk (avsnitt)

== Utvikling ==
De urarmenske lydforandringene fra urindoeuropeisk er varierte og eksentriske (for eksempel at urindoeuropeisk ''*dw-'' ble til armensk ''erk-''), i tillegg er det mye usikkerhet rundt dem.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=F2SRqDzB50wC&pg=PA70&dq=eastern+armenian&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=eastern%20armenian&f=false|tittel=Concise Encyclopedia of Languages of the World|dato=2010-04-06|utgiver=Elsevier|isbn=9780080877754|språk=en}}</ref> Av denne grunnen ble ikke armensk umiddelbart anerkjent som en egen gren innenfor den indoeuropeiske språkfamilien, og ble antatt å være en veldig eksentrisk del av den [[Iranske språk|iranske grenen]] før [[Heinrich Hübschmann]] fastslo at språket var en egen gren i 1874.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/grundrissderver03delbgoog|tittel=Grundriss der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen ...|etternavn=Karl Brugmann|fornavn=Berthold Delbrück|dato=1892-01-01|utgiver=Karl J. Trübner|språk=tysk}}</ref>

De ustemte stoppene i urindoeuropeisk ble aspirerte i urarmensk, som ga opphav til en utvidet versjon av glottalteorien, som foreslår at aspirerte konsonanter var allofoner med uaspirerte konsonanter allerede i urindoeuropeisk. I visse sammenhenger blir disse aspirerte stoppene ytterligere redusert til ''w'', ''h'' eller ingen lyd i armensk, for eksempel urindoeuropeisk ''*pódm'' «fot», som ble til armensk ''otn'', sammenlignet med gresk ''póda''; urindoeuropeisk ''tréjes'' «tre» (tallet), som ble til armensk ''erekʿ'' og gresk ''treis''.

[[Igor Djakonov]] og [[John Greppin]] oppdaget etymologien til flere armenske ord som kan ha en hurro-urartisk opprinnelse.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Encyclopedia_of_Indo_European_Culture.html?id=tzU3RIV2BWIC&redir_esc=y|tittel=Encyclopedia of Indo-European Culture|etternavn=Adams|fornavn=Douglas Q.|dato=1997-01-01|utgiver=Taylor & Francis|isbn=9781884964985|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/603403|tittel=Some Effects of the Hurro-Urartian People and Their Languages upon the Earliest Armenians|besøksdato=2016-11-17|dato=1991-01-01|fornavn=John A. C.|etternavn=Greppin|fornavn2=I. M.|etternavn2=Diakonoff|side=720–730|verk=Journal of the American Oriental Society|doi=10.2307/603403}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/602722|tittel=Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian|besøksdato=2016-11-17|dato=1985-01-01|fornavn=I. M.|etternavn=Diakonoff|side=597–603|verk=Journal of the American Oriental Society|doi=10.2307/602722}}</ref> Arnaud Fournet foreslo enda flere lånord.<ref>{{Kilde avis|tittel=Archív Orientalni. 2013. About the vocalic system of Armenian words of substratic origin. (81.2:207–22)|url=https://www.academia.edu/5551322/Arch%C3%ADv_Orientalni._2013._About_the_vocalic_system_of_Armenian_words_of_substratic_origin._81.2_207_22_|besøksdato=2016-11-17}}</ref>