Redigerer
University of Oxford
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Struktur == Oxford er et kollegieuniversitet og har en sentralenhet med forskjellige fakulteter og avdelinger, som tar seg av administrative oppgaver, inkludert drift av biblioteker og forskningslokaler, samt 39 kollegier og 5 «permanente private haller» (PPH'er). Alle studenter må tilhøre et kollegium eller en PPH, og det er disse enhetene som har hovedansvaret for selve læringen for laveregradsstudenter. All eksaminasjon foregår imidlertid på universitetsnivå, og det er også universitetet som tildeler gradene. Kollegiene har forskjellige nivåer, slik at noen bare tar imot studenter på mastergradsnivå eller høyere. I dag er alle kollegiene for både kvinner og menn. Sentralenheten har en oppbygning som ligner andre universiteters struktur. Den er inndelt i avdelinger etter studieemne, og disse har en viktig rolle i utdanningstilbudet på flere nivåer, spesielt i forhold til organisering av forelesninger og klasseundervisning, og eksaminering av studentene. De er også viktige forskningsenheter, ofte finansiert av eksterne enheter. Den lovgivende forsamlingen er [[House of Congregation]] («Forsamlingshuset»), som omfatter alle akademikere som underviser. En annen forsamling, [[Convocation of the University of Oxford]], omfatter alle studenter, og var tidligere en lovgivende forsamling. I dag er dens funksjon sterkt begrenset, og den viktigste oppgaven er å velge universitetets [[Kansler for Universitetet i Oxford|kansler]]. Den utøvende myndigheten ligger hos [[University Council (Oxford)|University Council]], og består av visekansleren, avdelingsoverhodene og valgte medlemmer av Congregation, samt observatører fra studentunionen. Det finnes også et [[Ancient House of Congregation]], som overlevde moderniseringen i det [[19. århundre]], men hvis eneste oppgave er å tildele grader. Det akademiske året består av tre [[trimester|trimestre]], hver på åtte uker. Trimestrene har navn etter religiøse fester ved begynnelsen av hver periode, en levning fra universitetets religiøse opphav. ''Michelmas Term'' varer fra tiden rundt [[mikkelsmesse]] i begynnelsen av oktober til begynnelsen av desember; ''Hilary Term'' normalt fra tiden rundt festen for [[Hilarius av Poitier]] den [[13. januar]] til rett før påske (den flyttes nå ofte slik at avslutningen ligger kort tid før påske), og ''Trinity Term'' fra tiden rundt [[Treenighetssøndag]] etter påske, til juni. Dette er de korteste studieperiodene blant britiske universiteter, noe som medfører et enormt arbeidspress. Det forutsettes at studentene bruker de lange feriene til å forberede seg på neste trimester.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon