Redigerer Universell utforming (avsnitt)

== Norsk lovregulering ==
* [[Plan- og bygningsloven]] sier at universell utforming skal ivaretas i planleggingen og det enklete byggetiltak (pbl § 1-1). Loven forskrift om tekniske krav til byggverk.
* [[Forskrift om tekniske krav til byggverk]] (''Byggteknisk forskrift'', TEK 17), kapittel 12 har bestemmelser om planløsning og bygningsdeler.<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.html#map021, Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), kapittel 12]</ref>
* [[Lov om offentlige anskaffelser]], § 6 sier: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.»<ref>[http://lovdata.no/all/tl-19990716-069-0.html#6 Lov om offentlige anskaffelser, § 6]; Lovdata</ref>
* Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009 og ble revidert i 2013. Både offentlig og privat virksomhet er pålagt å ha universell utforming av virksomhetens «alminnelige funksjon».<ref name="dtl"/> Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder. Plikten til universell utforming omfatter likevel ikke tiltak som vil innebære en «uforholdsmessige byrde» for virksomheten. Lovens § 10 handler om arkitektur og omgivelser og har en knapp ordlyd: «For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.»<ref name="dtl">[http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven]; Lovdata</ref> Diskriminerings- og  tilgjengelighetsloven ble opphevet 1.1.2018, og ble fra samme dato avløst av [[Lov om likestilling og forbud mot diskriminering]].<ref>[https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51 Lov om likestilling og forbud mot diskriminering]; Lovdata</ref>
* Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har hjemmel i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og har til formål å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.<ref>[http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-06-21-732 Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger]; Lovdata</ref> Forskriften gjelder ikke der utformingen av IKT-løsninger reguleres av annen lovgivning. Forskriften krever at nettløsninger skal minst utføres i samsvar med Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0 eller NS-ISO/IEC 40500 på nivå AA. Automater skal minst utformes i henhold til en rekke standarder og tekniske spesifikasjoner som er listet i forskriftens § 5. Forskriften gjelder IKT-løsninger som retter seg mot allmennheten i Norge, både innen offentlig og privat sektor. 
* Tilsyn for universell utforming av IKT: [[Direktoratet for forvaltning og IKT]] (Difi) som fører tilsyn etter forskriften om universell utforming av IKT. Regelverket gjelder nettløsninger og selvbetjeningsautomater som minibanker, vareautomater og betalingsterminaler.<ref>[https://uu.difi.no/ Universell utforming  Tilsyn for universell utforming av ikt] {{Wayback|url=https://uu.difi.no/ |date=20170921211214 }}; difi.no</ref> Difi behandler ikke klager om diskriminering. Enkeltpersoner som mener de ikke kan bruke en IKT-løsning fordi den ikke er universelt utformet, må kontakte [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]].