Redigerer
Unionsoppløsningen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Unionen mellom Sverige og Norge 1814 === [[Fil:Unionsvåpen Oscarshall.jpg|left|thumb|Unions- og kongevåpen fra [[Oscarshall]]. Våpenet er kløvet, med Sveriges våpen i [[heraldisk høyre]] og Norges våpen i [[heraldisk venstre]] felt. To kroner over skjoldet markerer at kongen er konge av to kongeriker.]] Ved [[Kielfreden]] ble kongen av [[Danmark-Norge]] tvunget til å avstå [[Norge]] til kongen av [[Sverige]]. Kiel-traktaten ble mottatt med forbitrelse i Norge, og stattholderen og tronarvingen, prins [[Christian Frederik]], stilte seg i spissen for et norsk opprør med krav om selvstendighet. Den [[17. mai]] [[1814]] ble [[Kongeriket Norges Grunnlov]] vedtatt i Riksforsamlingen på [[Eidsvoll]], og Christian Frederik ble valgt til norsk konge. Sverige gikk samme sommer til [[Krigen med Sverige 1814|krig mot Norge]] for å gjennomføre unionen etter Kiel-traktatens bestemmelser. Men gjennom [[Mossekonvensjonen]] den [[14. august]] inngikk partene våpenstillstand, og Sveriges kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]] gikk med på å la Norge beholde Grunnloven og indre selvstyre mot at [[Christian Frederik]] skulle abdisere og at Stortinget skulle velge den svenske kongen til ny norsk konge.<ref>[http://snl.no/Mossekonvensjonen Mossekonvensjonen] - Store norske leksikon, hentet 7. februar 2013</ref> Christian Frederik overlot den utøvende makt til [[Stortinget]] den [[10. oktober]] 1814, og samme dag forlot han landet og reiste til Danmark, hvor han ble konge i [[1839]] under navnet [[Christian VIII]]. Stortinget vedtok den [[4. november]] 1814 den reviderte Grunnloven og valgte samme dag Sveriges konge [[Karl II|Karl XIII]] til norsk konge som Karl II. Norge måtte bare godta de endringer i [[Norges grunnlov|Grunnloven]] som unionsinngåelsen gjorde nødvendige, og landet fikk etter Grunnloven bestå som en selvstendig stat i [[personalunion]] med Sverige. Lovene som angikk felles anliggender mellom Norge og Sverige ble definert i [[Riksakten]] av 1815. Riksakten fikk grunnlovs status. Kongen var forfatningsmessig norsk konge i Norge og svensk i Sverige. Han var altså aldri konge av Norge ''og'' Sverige, men konge av Norge og konge av Sverige. Som konge av Norge var han norsk statsborger, og som konge av Sverige svensk. De to land beholdt separate lovverk, styringsorganer, kirkeordninger, undervisningssystemer og forsvar. Deres eneste fellesinstitusjon utenom kongemakten var utenriksstyret, som imidlertid var underlagt svensk kontroll. Det felles utenriksstyret gjorde at unionen i utlandet ble oppfattet som mer av en realunion enn den faktisk var.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon