Redigerer Ungen (1974) (avsnitt)

==Om filmen==
Braaten hadde vært sterkt knyttet til [[Det Norske Teatret]], og teaterpremieren på musikalen fant sted på Det Norske Teatret i 1973. Filmen er basert på denne teateroppsetningen. Musikalen er satt opp flere ganger senere på norske scener, blant annet på [[Torshovteatret]] høsten 2014 til meget god anmeldelse i [[Aftenposten]].<ref>{{Kilde www|url = http://www.aftenposten.no/kultur/For-en-deilig-Unge-7778969.html|tittel = For en deilig Unge!|forfattere = Mona Levin|dato = 08.11.2014|forlag = Aftenposten}}</ref>

Teatermusikalen ble skrevet av [[Harald Tusberg]] og [[Egil Monn-Iversen]], som hadde førende roller i norsk underholdningsliv en mannsalder. Musikalen ble tilrettelagt for film av [[Barthold Halle]] og [[Randi Weum]].

===Filmanmelderne===
[[Aftenposten]]s anmelder gav filmen mye ros og skrev blant annet: «Det har virkelig lykkes å gi arbeidermiljøet fra Braatens bok en realistisk skildring mot en musikalsk bakgrunn og honnøren for dette må tilfalle regissøren og hovedrolleinnehaverne». Anmelderen avslutter med: «...musikken er blitt en integrert og nødvendig del av en film som lover godt for lignende forsøk i fremtiden». [[Arbeiderbladet]]s Bjørn Granum var mer delt i sin analyse og skrev fordelaktig at: «...vi har med en skikkelig underholdningsfilm å gjøre». Men han antydet også at miljøskildringene i filmen er mere rosenrødt enn hos Braaten. Han påpekte også at Rolv Wesenlunds rollefigur som slibrig predikant var hentet fra en annen av Oskar Braatens fortellinger (''[[Den store barnedåpen]]''), og ikke passet inn i filmen; Granum skrev i den forbindelse at «(d)en fra før nokså tynnslitte realistiske rammen i filmen blir fullstendig brutt».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030681381_001|tittel=Film & kino|forlag=Film & kino|utgivelsessted=|side=34|kapittel=Ungen|utgivelsesår=1975}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020103034|tittel=Filmen i Norge|etternavn=Braaten, Lars Thomas|fornavn=m.fl. (red.)|forlag=Ad notam Gyldendal|isbn=8241701950|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

===Miljøskildringer===
Braaten hadde inngående kjennskap til miljøet han beskrev og fabrikkarbeidernes innerste tanker. Hovedpersonen, Milja, har trekk fra Oskar Braatens egen mor, som var innflytter til Sagene i [[Oslo]] og [[husmann]]sjente fra Ullensaker. [[Borgerskapet]] på den andre siden av [[Akerselven]] skjæres over én kam; de karakteriseres gjennom en iboende forakt for fabrikkjentene, som i deres øyne er både skammelige og løsaktige skapninger. Dette var en tid hvor fattige alenemødre ble kalt «lettsindige» og utsatt for samfunnets moralske fordømmelse.<ref>{{Kilde www 
 |url= http://www.nrk.no/programoversikt/avansert/?p_otr_prog_id=FDRI41009495&p_otr_sendedato=20030713&p_otr_anntid=16.05&p_otr_kanal=NRK1&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0
 |tittel= Musikalsk innpakning
 |utgiver= ''NRK''
 |forfatter=
 |dato= 2003
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-09-03
}}</ref>

===Musikk===
[[Egil Monn-Iversen]] har integrert musikken i selve historien, selv om Braatens historie er uforandret. [[Skillingsvise]]ne er den musikalske tradisjonen Monn-Iversen har hentet inspirasjonen til musikken fra.