Redigerer Ung må verden ennu være (avsnitt)

== Boken ==
Første del av ''Ung må verden ennu være'' følger den unge britiske historikeren Leonard Ashley som besøker Sovjet for å studere arkiver der, men i stedet blir politisk omvendt i møte med den glød sovjeterne brenner for sin revolusjon. Imidlertid skremmes han av det han ser under [[Moskvaprosessene]] og ender opp tilbake i [[England]] som pasifist uten en klar politisk tilhørighet. Denne utviklingen var i Griegs øyne en tragedie, og Grieg skildrer Ashleys tilværelse i England med «ironi og hån».<ref>{{Kilde bok|tittel = Nordahl Grieg om seg selv|etternavn = Vold|fornavn = Helge|utgiver = Den norske bokklubben|år = 1983|isbn = 8252510507|utgivelsessted = Stabekk|sider = 153|kapittel = }}</ref> Andre del av boken utspiller seg i Spania under [[Borgerkrigen i Spania|borgerkrigen]] som fortsatt pågikk da ''Ung må verden ennu være'' utkom. Den sentrale personen i denne delen er den amerikanske utenriksjournalisten Donald Morrisson, som også opptrer i første del, da som Moskva-korrespondent. Handlingen følger – blant annet – Morrison på hans ferd i det krigsherjede Spania, og skildrer hans sympati med de sosialistiske kreftene, en sympati som blir så sterk at han blir nødt til å gi opp sitt trygge familieliv.

Ifølge Helge Vold kan en i de to personene Ashley og Morrison se to varianter av [[Nordahl Grieg]] selv: «Den ene tviler, tror en stund, og tviler igjen, den andre tror og kjemper. Nordahl Grieg skildrer begge med forståelse, men forakter den ene for hans valg, mens han beundrer og ynkes over den andres tunge beslutning. Begge knuses av begivenhetene, den ene på en moralsk uverdig måte, den andre på en moralsk verdigere måte.»<ref>{{Kilde bok|tittel = Nordahl Grieg om seg selv|etternavn = Vold|fornavn = Helge|utgiver = Den norske bokklubben|år = 1983|isbn = 8252510507|utgivelsessted = Stabekk|sider = 154-155|kapittel = }}</ref>

''Ung må verden ennu være'' var en bok som gikk direkte inn i de to mest presserende problemene verden sto overfor da den kom ut, nemlig kampen mellom [[kommunisme]] og [[fascisme]], og den krigen som syntes stadig mer uunngåelig. Nordahl Grieg var overbevist om at [[Første verdenskrig|første verdenskrig]] var et resultat av kapitalkreftenes maktspill og at den eneste kraften som kunne stagge fascismens demokratifiendtlige aggresjon, fantes i kommunismen. Derfor skrev han en bok hvor han både skildret det som utspilte seg i Sovjet, for å forklare det, og i Spania, for å vise hvor nødvendig kampen mot fascismen var. Men særlig viktig var det for ham å vise hvor maktesløs og til dels medskyldig det liberale borgerlige samfunnet – og dets uforpliktende humanisme – var i møte med fascismens framvekst. Boken er imidlertid – tross mange påstander om at den tegner et forenklet svart-hvitt bilde av konflikten – et komplekst kunstverk som kan leses på flere måter.

Griegs egen mor leste boken som en kritisk skildring av den sovjetiske behandling av sitt folk, noe sønnen selv sterkt motsatte seg, han ville tvert imot vise «hvor ilde det borgerlige samfunn i al sin humanisme ser ut inne i. Men i det er jeg altså ikke lykkes og det gjør mig ondt».<ref>{{Kilde bok|tittel = Nordahl Grieg om seg selv|etternavn = Vold|fornavn = Helge|utgiver = Den norske bokklubben|år = 1983|isbn = 8252510507|utgivelsessted = Stabekk|sider = 164|kapittel = }}</ref> Tittelen er hentet fra et dikt av [[Henrik Wergeland]] «[[Følg Kaldet|Følg Kaldet!]]», og antyder at vi kun befinner oss på et tidlig stadium i menneskets utvikling. I så måte, vitner boken om en tro på fremtiden, en mer voksen og moden tid vil komme.

Nordahl Griegs siste roman var formelt sett svært kompleks. Boken har et svært stort persongalleri, og historien utspiller seg på en rekke steder, med hyppige sceneskift. De hyppige skiftene bidrar til å drive opp et heftig tempo i en stort anlagt roman som behandler spørsmål som til dels må regnes som filosofiske: Hvor langt kan vi gå i kampen mot det onde?{{Trenger referanse}}