Redigerer
Undulat
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Domestiserte undulater == [[Fil:Des oiseaux.jpg|miniatyr|[[Domestisering|Domestiserte]] undulater finnes i en rekke [[fenotype]]r, der både farger og mønstre kan variere{{byline||''M. u. domesticus''}}]] Undulaten ble først domestisert en tid etter at Australia ble [[kolonisering|kolonisert]] av innvandrende europeere, helt på slutten av [[1700-tallet]]. De første forsiktige tegnene på domestisering kan trolig spores til perioden {{nowrap|1850–1900}}, men det er først et godt stykke ut på [[1900-tallet]] at arten kan kalles domestisert. Selv nå i dag kan graden av domestisering diskuteres, siden de fleste av artens ville egenskaper er i behold. Endringer i de arvelige egenskapene for fjærdrakten bærer imidlertid bud om domestisering. === Historikk === Den første undulaten kom til Europa i 1831. Den var imidlertid utstoppet og ble utstilt på et britisk museum. I 1840 kom de første levende undulatene til Europa med båt, men det var få undulater som overlevde den lange båtreisen. Men det tok ikke lang tid før det ble mote å ha en undulat i bur. I 1894 ble det bestemt av den australske regjeringen at det var ulovlig å bringe undulater til Europa. Denne lov gjelder nå i dag. Da hadde folk drevet oppdrett med fuglene, slik at det ikke var nødvendig å innføre levende fugler fra Australia. Det skal kun være grønne individer som er hentet fra den ville bestanden, men det har vært registrert blå undulater også i ville flokker i Australia. Øvrige fargemutasjoner er avlet frem i fangenskap. === Moderne oppdrett === [[Fil:Melopsittacus undulatus Revivim 4.jpg|miniatyr|[[Avl|Oppdrett]] av undulater har pågått siden slutten av 1800-tallet]] Alle farger vi i dag ser på fuglen kommer fra mutasjoner som det er avlet videre på. Domestiserte undulater har i utgangspunktet kun to grunnfarger; grønt og blått. Grønt er genetisk sett dominant overfor blått. I praksis vil det si at grønne fugler kan være bærere ([[heterozygot]]e) for blått, men at en blå fugl aldri genetisk sett kan være bærer av grønt. Fargenyansene (for grønt; lysegrønn, mørkegrønn eller olivengrønn og for blått; himmelblå, koboltblå eller mauve) bestemmes av et allell for såkalt mørk faktor. I tillegg forekommer mange mutasjoner som bl.a. kan ha en avblekende effekt på fuglens grunnfarge. Et par slike eksempler er mutasjonene gråvinge og isabell. Førstnevnte nedarves ved autosomal recessiv nedarving, mens sistnevnte nedarves ved [[Kjønnsbundet arv|kjønnsbundet]] recessiv nedarving. En albino undulat er en blå fugl som i tillegg har egenskapen ino (nedarves kjønnbundet recessivt), mens en lutino fugl er en grønn fugl som i tillegg har egenskapen ino. Det er altså grunnfargen som varierer, mens begge variantene har det samme ino-allelet som medfører bortfall av melaninpigmenteringen (sorte pigmenter). Mutasjonen skyldes en genetisk mutasjon som medfører at et enzym som er nødvendig for syntese av melanin ikke fungerer og derved dannes ikke melaninpigmentet og fuglen blir derfor enten gul eller hvit. Visse andre mutasjoner kan gi samme effekt dersom de forekommer i homozygot tilstand. Det gjelder f.eks. mutasjonen spangle. Undulater kan i fangenskap bli opptil 15 år gamle. Utstillingsundulater (også kalt engelske undulater) er en egen og betydelig større rase. Utstillingsundulaten har standarder for hvordan den "perfekte" fuglen skal se ut eksteriørmessig. Utstillingsundulater lever vanligvis ikke fullt så lenge som vanlige undulater, men kan ofte være mer [[temming|tamme]] som redeunger da de generelt blir håndtert mer i redekassa enn vanlige undulater bl.a. i forbindelse med at de vanligvis ringmerkes. Foreldrene er også vant til regelmessig håndtering og vil derfor ofte være mer tillitsfulle enn fugler i et oppdrett for vanlige/australske undulater. === Nyttig om undulathold === Undulaten er Norges mest populære tamfugl. Den tilhører papegøyefamilien og kan lære å snakke. Hannfuglen har bedre rykte på seg for dette. Undulaten er et veldig sosialt dyr, lekent og muntert, men blir fort trist når man ikke tar hånd om den og hvis man ikke gir den oppmerksomhet i form av en annen undulat eller et [[menneske]]. Det anbefales å kjøpe undulaten fra en seriøs oppdretter som får undulaten til å bli vant med mennesker fra starten av ved hjelp av regelmessig kontakt. Bruk av sandrør på sittepinnene anbefales ikke, da sandrør istedenfor å slipe klørne som varen antyder, gjør bena til fuglen såre. Sittepinner av plast anbefales heller ikke, da de er for ensidige for fuglens ben. Det anbefales heller rene greiner fra naturen i ulik størrelse, noe som trimmer klørne og styrker benas muskulatur. Gjerne tykke pinner (2-3 cm). Obs! Følg med på nyheter om [[fugleinfluensa]]en og regler når det gjelder greiner fra naturen dersom fugleinfluensaen inntrer. Speil frarådes til enslige hannfugler (og fugler generelt) da fuglen ikke alltid kan forstå at det bare er et speil og kan utvikle atferdsproblemer da fuglen ikke får den ønskede responsen. Det er mange tilfeller der fuglen har blitt avhengig av speilet. Feilernæring av fugl kan føre til alvorlige problemer. Ikke gi fuglen avokado, det er svært giftig for undulater og de fleste andre fuglearter. Undulaten er et flokkdyr, og det anbefales å ha to undulater sammen. To hunner sammen frarådes. Det kan noen ganger være vanskelig å fortelle hvilket kjønn fuglen er, men generelt er hannfuglens nebbvorte blå, hunnens nebbvorte brun. Undulaten bør for dens helses skyld ha god plass å flyve på. Enten ved hjelp av et sikkert, stort rom med plass eller et stort bur (volier). Her bør det være nok å finne på slik at fuglen ikke kjeder seg og utvikler atferdsproblemer ut ifra det.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:Uencyklopediske artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon